Områdesatsinger
Dekker stort boligbehov for flyktninger i Trondheim
Endelig ute: De siste årene har familien måttet holde seg mye innendørs. Her i Trondheim er det fritt fram. Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune
Hussin (33) og Latifa (27) er syriske flyktninger og kom til Trondheim i sommer med sine fem barn. De stortrives i sitt nye hjem og er svært takknemlig for hjelpen de får av kommunen.
I leiligheten på Saupstad sitter de eldste barna og lærer norsk via en app på mobilen. Et bilde på skjermen viser et snøkledd fjell. Ordet står både på norsk og arabisk, og en stemme leser ”fjell” på stødig bokmål.
– Vi skal lære oss norsk så fort som mulig, sier Hussin.
Eldstejenta Aliya har allerede begynt på Saupstad skole. De andre barna er alle i barnehage, mens foreldrene får norskundervisning. Målet er minst 18 timer i uka.
Familien fra byen Ar-Raqqah i det nordlige Syria hadde ingen kunnskap om de latinske bokstavene da de kom til Norge, bare det arabiske alfabetet. Allerede etter noen måneder i Trondheim, kan Hussin både skrive bokstaver og snakke litt norsk.
Rett fra flyplassen til ny leilighet
Familien ble møtt på flyplassen på Værnes av en bosettingsprogramrådgiver fra Kvalifiseringssenter for innvandrere (INN). Herfra ble de kjørt rett til Saupstad hvor de flyttet rett inn i en møblert leilighet, med mat i kjøleskapet.
– Vi er veldig fornøyd med måten vi er blitt tatt imot på. Leiligheten er kjempebra, sier Hussin.
De bor i en stor og åpen leilighet med tre soverom. Her er det god plass, i alle fall så lenge barna er små.
Flyktningene har førsteprioritet
Det er hektiske dager for flyktningbosetterne i Trondheim kommune. Kanskje trengs det 400–420 boliger bare i 2016.
Rådgiver Gunn Sølvi Nyeggen i Rådmannens fagstab forteller at presset på de kommunale boligene er stort, og at utfordringene står i kø.
– Det jobbes veldig bra med å skaffe flyktningene et hjem, men neste år økes antallet ytterligere, sier Nyeggen.
Alle som står på venteliste for kommunal bolig må vente lenger på tildeling av bolig.
– De som er innvilget bytte av kommunal bolig, blir ikke prioritert for ny bolig, så framt vi ikke har behov for den type bolig til bosetting av flyktninger. En større familieleilighet kan for eksempel måtte benyttes til en større flyktningfamilie, poengterer Nyeggen.
Mange boliger må skaffes
Trondheim kommune har forpliktet seg til å ta imot 650 flyktninger neste år. Hvis man trekker fra 160 enslige mindreårige, er det snakk om 490 flyktninger, mange av dem enslige. Nå jobbes det intenst med å skaffe boliger, for per i dag har ikke kommunen nok boliger.
– Kommunen har kjøpt opp en større sentrumsnær tomt med et bygg hvor det er flere leiligheter. Noen av dem er allerede i bruk, men mesteparten er avstengt. Vi har besluttet å sette i stand disse leilighetene. Åtte av dem skal være klare i løpet av våren.
Årlig anskaffer Trondheim kommune nye boliger ved nybygging og kjøp. Eierskapsenheten har fått i oppgave å kjøpe ti mindre borettslagsleiligheter. Med frist allerede før jul, ifølge Nyeggen.
De fleste boligene som kommunen videreformidler i det private boligmarkedet, er selvstendige boenheter, ettroms og toroms leiligheter.
40 prosent i private boliger
Helse- og velferdskontor Midtbyen har ansvaret for å bosette alle flyktninger bortsett fra enslige mindreårige. Av de 450 flyktningene kommunen har tatt imot i 2015, er rundt 40 mindreårige.
Enhetsleder Marte Kjerkol Brede forteller at både flyktninger og utleiere ser ut til å være svært fornøyd med bosettinger som er gjennomført på det private markedet.
– De aller fleste er fornøyd. Noen av flyktningene har en oppfatning av at det er tryggest å bo i kommunal bolig, men dette er nærmest blitt en myte, forteller Brede.
– Husk at kommunal bolig er en midlertidig løsning, legger hun til.
God integrering er målet
Det legges mye arbeid i å matche flyktning og bolig. Brede sier at man ønsker å oppnå best mulig integrering, og da er økt bruk av privat innkvartering positivt. Flyktningene får da muligheten til lettere å komme i kontakt med utleiere og naboer. Enkelte leier i bofellesskap og kan på denne måten oppnå tettere kontakt med andre.
30 prosent av flyktningene flytter inn i private boliger i år, og målet er at andelen skal økes til 40 prosent i 2016.
Enkelte flyktninger ordner selv privat bolig, men dette gjelder et fåtall. Noen prøver, men lykkes ikke. I de fleste tilfeller skaffer Helse- og velferdskontor Midtbyen bolig, enten kommunal eller på det private markedet.
– Kommunen har avtale med noen av de største boligutleierne i byen. Vi tilbyr dem en servicegaranti, i tilfelle det oppstår problemer, men vi har nesten ingen slike henvendelser, sier Brede.
– Utleierne er svært positive, og de kommer igjen til oss.
I høst har kommunen merket en markant økning i henvendelser fra private boligeiere som vil leie ut til flyktninger.
– Etter alle medieoppslagene i høst, har vi fått mange telefoner fra innbyggere som vil hjelpe og som har ledig bolig, forteller Brede.
– Vi blir ikke glemt
Syriske Hussin og Latifa er overføringsflyktninger og ble tildelt bolig før de ankom Trondheim. De er i full gang med tilpasning til det norske samfunnet. På dagtid deltar begge på kurs og aktiviteter i et tilpasset program gjennom INN. Målet er at de etter hvert skal kunne delta i arbeidslivet.
De fem ungene smiler om kapp i sofaen i leiligheten på Saupstad, og flere av dem jubler når de får beskjed om at de snart skal dra til skole og barnehage.
– Vi ser nå at barna får en god framtid, og at vi selv har muligheter igjen. Det gjør oss glade og optimistiske, sier Hussin og Latifa.
– Men det aller viktigste for oss, er at vi nå opplever trygghet, legger de til.
Endelig kan de være utendørs og leke med barna. Det har de ikke gjort på flere år. På tunet utenfor blokka er det en stor og populær lekeplass. Kontrasten er stor til IS–kontrollerte Ar-Raqqah. I 2013 måtte familien flykte til Tripoli i Libanon på grunn av urolighetene. Der oppholdt de seg helt til de fikk komme til Trondheim.
– Det er vanskelig å beskrive hvor hjelpsomme alle er her. Trondheim kommune har tatt veldig godt imot oss, og vi får god oppfølging. Vi blir ikke glemt, sier Hussin.