En god del av de 62 kunstgressbanene som befinner seg i kommunen brøytes og gjør det mulig å trene fotball året rundt. Men det er først nå at det hele sparkes skikkelig i gang. Fotballsesongen er her!

På de to banene ved Åsheimhallen på Kattem yrer det av liv denne ettermiddagen. På 11’er banen finner vi både de som trener organisert og en del gutter som bare er ute og «sparker ball».

– Dette er bra, smiler Morten Opøyen, tidligere styreleder i klubben. – Det er flott at vi har plass til denne typen aktivitet også på banene våre.

Opøyen var styreleder inntil i fjor. En riktig ildsjel og den som satt i førersetet da Kattem fikk oppgradert eksisterende kunstgressbane med nytt dekke, et nytt anlegg med 9’er bane, samt den nye, knall blå driftsbygningen som skinner mot det grønne kunstgresset på bortre bane.

Les også: Kunstgressvind blåser inn over Trondheim

Stort løft: Tidligere styreleder i Kattem IL, Morten Opøyen er godt forøyd hva klubben har fått til på få år. Han er også glad for at det er rom for uorganisert fotballsparking på kunstgresset. Noe disse tre guttene drev på med.

Trengte mer plass

Plassen er nødvendig skal de 22 lagene i forskjellige årsklasser, fra gutter/jenter 09 til menn 35 (oldboys), kunne trene 2-4 ganger i uka i løpet av sesongen, i tillegg til kampavvikling. Det sier Rune S som er fersk daglig leder i klubben.

Banen ble tatt i bruk sommeren 2015, og de fikk testet ut vinterbruk på den ene banen i vinter. For klubben har dette gitt et skikkelig løft.

– Tidligere hadde vi en 11’er bane som var fullbooket fra klokka 16 til 22 hver eneste dag. Det skulle skje organisert trening samt kampavvikling hele sommeren. Med to baner er dette betraktelig enklere å administrere sier Sørli, som likevel har nye treningsoppsett hver uke sommeren igjennom grunnet seriespill og kamper.

Alle bruker banen: Daglig leder Rune Sørli har hendene fulle med å koordinere årets fotballsesong med treninger og kamper, og gleder seg over all aktivitet som skjer på banene. – Både skolen, SFO og andre bruker banene. Det er bra!

Sørli kom fra skiidretten og har jobbet lenge med frivilligheten. – Vi ser det viktig å ha en godt strategi for å holde på de som vil spille og for vår del satser vi på å drive breddeidrett. Her lønnes kun trenere gutter 16-19 og seniorene, samt daglig leder, utover dette drives klubben på dugnad. Og er foreldredrevet; der de fungerer både som trenere, oppmenn og dugnadsfolk.

Veien til kunstgress

På gresset denne ettermiddagen er det sikkert 10 ivrige fedre i sving som trenere for ungene.  Henrik Hernes er den av dem. Han er både styreleder for klubben og ivrig trener der han har satt ungene i gang med å drible. – Disse to banene gjør enormt mye for oss, og det er stor aktivitet her hele tiden, Jobben som er gjort med å få dette i havn er formidabel, sier han og nikker mot Morten Opøyen.

Så langt øyet når: De to kunstgressbanene fylles hver ettermiddag med ivrige Kattem-spillere.

For det var ikke en selvfølge at Kattem IL skulle sitte med to kunstgressbaner i 2015. I 2013 lå klubben så og si med brukket rygg, hadde milliongjeld og inkassotrussel hengende over seg. – Det så ikke bra ut, innrømmer Morten Opøyen som tok over som styreleder midt i tragedien. Årsaken til uføret var gjeld som hadde bygd seg opp over år. – Vi brukte 9 måneder på å rydde og inngå avtaler med kreditorer. Deretter fikk vi 1 million i overskudd og vi kunne begynne å planlegge kunstgressbane. Vi hadde stort behov for å skifte dekke på 11’er banen og vi planla både 9’er bane og et klubbhus, som til slutt endte opp som en driftsbygning.

Stor velvilje og kommunal garanti

Kunstgressbanen ble finansiert gjennom en tredelt finansering. 1/3 av summen kommer fra tippemidler, 10 % av summen er kommunal støtte. Resten må klubben selv ta gjennom lån (her stiller kommunen garanti) dugnad og egenkapital. For Kattems vedkommende har de klart dette ved å ta opp lån, samt en fast sum i påslag på treningsavgiften i tre år fremover. Utover det har de solgt banedeler. – Men ingenting hadde latt seg gjøre uten kommunal garanti, sier Morgen Opøyen. – Det gjelder for alle klubber som bygger kunstgressbaner. Her har kommunen gjort noe lurt. De stiller i tillegg med en god porsjon velvilje og relevant veiledning. Når man jobber med frivillig virksomhet og på dugnad der kunnskapen er forskjellige er man avhengig av å ha en positiv vind i ryggen fra kommunen.

Klubben hadde også et område som var ferdigregulert til fotball, og der leieavtalen med kommunen var aktivert. – Slik sett hadde vi en grei vei til ny bane, konkluder Sørli. Den eneste utfordringen så langt er at klubben måtte finne plass til en ny skøytebane som kunne islegges om vinteren. Siden kunstgress ikke kan islegges. – Dette løste vi ved å bruke et område nærmest blokkene, men som ligger opphøyd i forhold til inngangene, sier Opøyen.

Reserve: På lageret ligger ekstra kunstgress i tilfelle reparasjoner.

Verd slitet

Våren 2015 var de i gang med å bygge ny bane og skifte dekke på 11’er banen og allerede på høsten 2015 var det full fart på begge banene. – Det er verdt alt slitet når man ser den store gleden alle har ved å spille fotball sier Morten Opøyen og Rune Sørli. Akkurat nå er det et stort engasjement rundt klubben og masse folk som deltar. Fra å ha sviktende oppslutning på tradisjonelle dugnader, selges det nå papir som mange andre. Da får hvert lag 55,- kroner per solgte enhet papir. Dette gir ekstra guts til å selge – når man vet at dette kommer mitt barns lag til gode, sier Sørli.

Ifølge Opøyen har arbeidet med banene og driftsbygget gått som planlagt, men det er viktig at man har krefter til å gå på et slikt prosjekt. Spesielt når man også må rydde opp i et økonomisk uføre først. – Man er virkelig avhengig av ildsjeler da, sier Sørli som peker på Opøyen som en av dem. – Jeg kom jo inn etter at alt dette var gjort, og får være med på oppturen. Og det er en fryd konkluder Sørli der han er omgitt av jublende unger i alle aldre. Og ennå har sesongen så vidt bare begynt. Det skal spilles mye artig fotball på Kattem før snøen igjen legger seg.