Områdesatsinger

Slik bor arkitektstudentene i Trondheim

Publisert april 25, 2017

Del denne artikkelen

Dyrt: Studenten i Brede Stokland kommer helst til syne på temperaturmåleren. Han har lært at det koster å fyre eget hus, og råder fremtidige gjester til å ta på godt med klær. Christel Hilmo

Arkitektstudenter er kjent for å nærmest bo på tegnesalen sin. Likevel er det greit å ha et sted å komme hjem til.

Tekst: Mari Mostrøm Nilssen
Foto: Tidsskriftet A

Kort oppsummert

Hvor kom ideen til serien Arkitektstudentens hjem fra?
I 2015 startet NRK-serien “Arkitektens hjem”. Serien besøker kjente arkitekter på hjemmebane, i søken om å finne ut hva som skaper et godt hjem. Arkitekter som har dukket opp i serien er blant annet Knut Hjeltnes, Jan Olav Jensen og Yashar Hanstad.

Tidsskriftet A startet opp nettserien “Arkitektstudentens hjem” som et motsvar på denne NRK-serien. Den tar for seg studentenes hjem, som ofte kan være langt mindre lukrative enn arkitektens.

Et kummerlig lite kott av en hybel hvor man så vidt har plass til sengen sin. Det er bildet mange har av hvordan studenter bor. Mange bor på færre kvadratmeter enn resten av befolkningen, og ofte i kollektiv sammen med andre. Blant disse finner man også arkitektstudentene.

Arkitektstudenter skal daglig jobbe med å tegne andres drømmebolig, men hvordan bor de selv? Tidsskriftet A har en artikkelserie på nett der ulike journalister besøker medarkitektstudenter i sitt hjem. Nettserien er inspirert av NRK-serien Arkitektens hjem. I serien Arkitektstudentens hjem får vi innsikt i hvordan de gjør det midlertidige hjemmet til et fint sted å bo i studietida. Vi får også svar på hvordan det er å bo på ulike måter og ulike steder som student.

Renoverer selv: Brede Stokland kjøpte et gammelt hus i Søndre Jonsgate, og har selv renovert det siden sommeren 2016. Foto: Christel Hilmo
Renoverer selv: Brede Stokland kjøpte et gammelt hus i Søndre Jonsgate, og har selv renovert det siden sommeren 2016. Foto: Christel Hilmo
Renoverer selv: Brede Stokland kjøpte et gammelt hus i Søndre Jonsgate, og har selv renovert det siden sommeren 2016. Foto: Christel Hilmo
Renoverer selv: Brede Stokland kjøpte et gammelt hus i Søndre Jonsgate, og har selv renovert det siden sommeren 2016. Foto: Christel Hilmo
Renoverer selv: Brede Stokland kjøpte et gammelt hus i Søndre Jonsgate, og har selv renovert det siden sommeren 2016. Foto: Christel Hilmo
Renoverer selv: Brede Stokland kjøpte et gammelt hus i Søndre Jonsgate, og har selv renovert det siden sommeren 2016. Foto: Christel Hilmo
Renoverer selv: Brede Stokland kjøpte et gammelt hus i Søndre Jonsgate, og har selv renovert det siden sommeren 2016. Foto: Christel Hilmo
Renoverer selv: Brede Stokland kjøpte et gammelt hus i Søndre Jonsgate, og har selv renovert det siden sommeren 2016. Foto: Christel Hilmo
Renoverer selv: Brede Stokland kjøpte et gammelt hus i Søndre Jonsgate, og har selv renovert det siden sommeren 2016. Foto: Christel Hilmo
Renoverer selv: Brede Stokland kjøpte et gammelt hus i Søndre Jonsgate, og har selv renovert det siden sommeren 2016. Foto: Christel Hilmo

Navn: Brede Stokland
Adresse: Søndre Jonsgate 4
Månedsleie: Eier huset selv
Størrelse: 47 m²
Antall samboere: 1
Etasje: 1

Hvordan har du satt ditt personlige preg?
– Da jeg overtok huset rev jeg alt inne. Det inkluderer blant annet vegger, gulv og bjelkelag, og flytting av vann og avløp. Dermed var jeg helt fri til å velge hva slags uttrykk jeg ville huset skulle bære preg av. Det viktigste personlige preget jeg har tilført er kanskje å ta frem den synlige og bærende konstruksjonen; lafta vegg og teglpipe.

Er det et hjem? Hva betyr et hjem for deg?
– For meg er dette virkelig et hjem. Et hjem er et sted hvor jeg kan praktisere mine mest primitive behov. Det har soner hvor jeg inntar næring for at motoren min skal gå rundt. Det har områder hvor jeg kan rengjøre tøy og meg selv. Det har såkalte ‘slappesoner’, hvor jeg kan koble av for å kjenne på hvordan det faktisk er å leve. Det har forskjellige steder å sitte og ligge som egner seg som gode leseplasser. Det har en nær kontakt med det ‘der ute’ via store vinduer som gir mye lysinnslipp. Et hjem er for meg et bestemt område, gjerne begrenset av noen kvadratmeter, hvor man kan føle seg trygg, varm, rolig, levende, avslappet og ikke minst hyper.

Hva er det beste med å bo her?
– Det beste med å bo her er mulighetene jeg har for videre utvikling – både rent konstruktivt på huset, og i den mentale Brede. Jeg har muligheter ikke mange andre har, og de vil jeg virkelig gripe og utnytte til det fulleste. Jeg har mulighet til å prosjektere og bygge mitt eget hjem. Det er jo helt sinnsykt synes jeg! Tenker ofte på hvor mye jeg har lært, og kommer til å lære av dette prosjektet som jeg kaller hjem.

Hva er det dårligste?
– Det dårligste til nå, er jo det faktum at jeg faktisk ikke får slappet av i mitt eget hjem. Det har gått i ett med restaurering, bygging og findetaljering siden 1. juni da jeg overtok huset. Sofaen jeg så stolt overtok etter min bestemor, har jeg kun sittet i to ganger. Likevel gjør det meg ingenting. Det er viktig med prosjekter her i livet, enten de er store eller små. I mine øyne har livet mange andre perioder som er mer hensiktsmessig å bruke til avslapping enn den jeg befinner meg i nå.

Mest positivt Fredrik Justnes mener at det beste ved å bo i Gregus Gate 2 er prisen og samboerne. Han synes ikke det er noe direkte dårlig, annet enn det han mener en eiendomsmegler ville kalt en noe “eksotisk planløsning”. Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde
Mest positivt Fredrik Justnes mener at det beste ved å bo i Gregus Gate 2 er prisen og samboerne. Han synes ikke det er noe direkte dårlig, annet enn det han mener en eiendomsmegler ville kalt en noe “eksotisk planløsning”. Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde
Mest positivt Fredrik Justnes mener at det beste ved å bo i Gregus Gate 2 er prisen og samboerne. Han synes ikke det er noe direkte dårlig, annet enn det han mener en eiendomsmegler ville kalt en noe “eksotisk planløsning”. Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde
Mest positivt Fredrik Justnes mener at det beste ved å bo i Gregus Gate 2 er prisen og samboerne. Han synes ikke det er noe direkte dårlig, annet enn det han mener en eiendomsmegler ville kalt en noe “eksotisk planløsning”. Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde
Mest positivt Fredrik Justnes mener at det beste ved å bo i Gregus Gate 2 er prisen og samboerne. Han synes ikke det er noe direkte dårlig, annet enn det han mener en eiendomsmegler ville kalt en noe “eksotisk planløsning”. Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde
Mest positivt Fredrik Justnes mener at det beste ved å bo i Gregus Gate 2 er prisen og samboerne. Han synes ikke det er noe direkte dårlig, annet enn det han mener en eiendomsmegler ville kalt en noe “eksotisk planløsning”. Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde
Mest positivt Fredrik Justnes mener at det beste ved å bo i Gregus Gate 2 er prisen og samboerne. Han synes ikke det er noe direkte dårlig, annet enn det han mener en eiendomsmegler ville kalt en noe “eksotisk planløsning”. Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde
Mest positivt Fredrik Justnes mener at det beste ved å bo i Gregus Gate 2 er prisen og samboerne. Han synes ikke det er noe direkte dårlig, annet enn det han mener en eiendomsmegler ville kalt en noe “eksotisk planløsning”. Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde
Mest positivt Fredrik Justnes mener at det beste ved å bo i Gregus Gate 2 er prisen og samboerne. Han synes ikke det er noe direkte dårlig, annet enn det han mener en eiendomsmegler ville kalt en noe “eksotisk planløsning”. Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde

Navn: Fredrik Justnes
Adresse: Gregus Gate 2
Månedsleie: 3700 kroner
Størrelse: 14 m² pluss fellesarealer
Antall samboere: 3
Etasje: 2

Hvordan har du satt ditt personlige preg?
– Det blir helst tingene og noen av møblene jeg hadde med hit som er mer eller mindre personlige. Skrivepulten er et nokså godt eksempel. Klistremerkene på den forteller i grove trekk hva jeg har drevet med siden 1998. Ellers så synes jeg med tiden at det har begynt å lukte bedre her, uten å kunne si helt hvorfor. Det kan være noe psykologisk.

Er det et hjem? Hva betyr et hjem for deg?
– Det er et ypperlig sted å parkere kroppen når man ikke har bedre steder å være. Og det er omtrent det livssituasjonen min krever for tida.

Hvordan kan man se at en arkitektstudent bor her?
– Man kan se det på at arkitektstudenten som oftest er fraværende. Men kanskje det blir tydeligere om noen år. Jeg opplever nemlig en tendens til at soverommene jeg har bodd på aldri matcher min egen alder. Rommet jeg flyttet fra som 18-åring, hadde for eksempel fortsatt plakaten med Langbein og den lille gangetabellen på veggen, og noen pokaler fra cup med «Just IL gutter 10» i plast. Akkurat her og nå føler jeg at jeg endelig har fått det gutterommet jeg skulle ønske jeg hadde da jeg var 16. Det går rett vei.

Dårlig isolerte hybler: Kalde rom er en gjenganger i arkitektstudentens hjem. Marion Amalie Teigseth synes det dårligste ved hjemmet hennes er kulden om vinteren og ganske store strømregninger. Foto: Marte Kittang
Dårlig isolerte hybler: Kalde rom er en gjenganger i arkitektstudentens hjem. Marion Amalie Teigseth synes det dårligste ved hjemmet hennes er kulden om vinteren og ganske store strømregninger. Foto: Marte Kittang
Dårlig isolerte hybler: Kalde rom er en gjenganger i arkitektstudentens hjem. Marion Amalie Teigseth synes det dårligste ved hjemmet hennes er kulden om vinteren og ganske store strømregninger. Foto: Marte Kittang
Dårlig isolerte hybler: Kalde rom er en gjenganger i arkitektstudentens hjem. Marion Amalie Teigseth synes det dårligste ved hjemmet hennes er kulden om vinteren og ganske store strømregninger. Foto: Marte Kittang
Dårlig isolerte hybler: Kalde rom er en gjenganger i arkitektstudentens hjem. Marion Amalie Teigseth synes det dårligste ved hjemmet hennes er kulden om vinteren og ganske store strømregninger. Foto: Marte Kittang
Dårlig isolerte hybler: Kalde rom er en gjenganger i arkitektstudentens hjem. Marion Amalie Teigseth synes det dårligste ved hjemmet hennes er kulden om vinteren og ganske store strømregninger. Foto: Marte Kittang
Dårlig isolerte hybler: Kalde rom er en gjenganger i arkitektstudentens hjem. Marion Amalie Teigseth synes det dårligste ved hjemmet hennes er kulden om vinteren og ganske store strømregninger. Foto: Marte Kittang
Dårlig isolerte hybler: Kalde rom er en gjenganger i arkitektstudentens hjem. Marion Amalie Teigseth synes det dårligste ved hjemmet hennes er kulden om vinteren og ganske store strømregninger. Foto: Marte Kittang
Dårlig isolerte hybler: Kalde rom er en gjenganger i arkitektstudentens hjem. Marion Amalie Teigseth synes det dårligste ved hjemmet hennes er kulden om vinteren og ganske store strømregninger. Foto: Marte Kittang
Dårlig isolerte hybler: Kalde rom er en gjenganger i arkitektstudentens hjem. Marion Amalie Teigseth synes det dårligste ved hjemmet hennes er kulden om vinteren og ganske store strømregninger. Foto: Marte Kittang

Navn: Marion Amalie Teigseth
Adresse: Tyrkrisveita 7
Månedsleie: 3700 kroner pluss strøm og internett
Størrelse: rundt 24 m²
Antall samboere: bare meg her nede, deler bad med to andre oppe i 2. etasje.
Etasje: 1

Hvordan har du satt ditt personlige preg på boligen?
– Jeg liker ting, og når jeg er ute å reiser tar jeg nesten alltid med meg en ting eller to hjem. Det meste har en fast plass på en eller annen hylle et eller annet sted. Også har jeg fylt en vegg med et verdenskart da, det gir et ganske særegent preg.

Er det et hjem? Hva betyr et hjem for deg?
– Et hjem er et sted hvor jeg kan slappe av, fylle kroppen med det den trenger, gjøre den presentabel og være meg sammen med meg. Så ja, jeg vil så absolutt kalle dette et hjem.

Hva er det beste med å bo her?
– Veldig sentralt, billig, koselig, og med store vinduer. Jeg bor jo på en måte alene, med privat kjøkken og stue/rom. Det er deilig!

Hvordan kan man se at en arkitektstudent bor her?
– Det er ikke mye som avslører meg her, tror jeg. Noen bøker med avslørende titler, og en del tegne- og maleutstyr som ligger litt her og der, men det er vel det.

Sort tøy og runde briller: Lorents-Kristian Blomseth mener man kan se at en arkitektstudent bor her, ettersom diverse litteratur har begynt å samle seg opp i bokhyllene. I tillegg kan man finne mye sort tøy på klesstativet, og et par runde briller slengende rundt. Foto: Nadia Buer Haugen
Sort tøy og runde briller: Lorents-Kristian Blomseth mener man kan se at en arkitektstudent bor her, ettersom diverse litteratur har begynt å samle seg opp i bokhyllene. I tillegg kan man finne mye sort tøy på klesstativet, og et par runde briller slengende rundt. Foto: Nadia Buer Haugen
Sort tøy og runde briller: Lorents-Kristian Blomseth mener man kan se at en arkitektstudent bor her, ettersom diverse litteratur har begynt å samle seg opp i bokhyllene. I tillegg kan man finne mye sort tøy på klesstativet, og et par runde briller slengende rundt. Foto: Nadia Buer Haugen
Sort tøy og runde briller: Lorents-Kristian Blomseth mener man kan se at en arkitektstudent bor her, ettersom diverse litteratur har begynt å samle seg opp i bokhyllene. I tillegg kan man finne mye sort tøy på klesstativet, og et par runde briller slengende rundt. Foto: Nadia Buer Haugen
Sort tøy og runde briller: Lorents-Kristian Blomseth mener man kan se at en arkitektstudent bor her, ettersom diverse litteratur har begynt å samle seg opp i bokhyllene. I tillegg kan man finne mye sort tøy på klesstativet, og et par runde briller slengende rundt. Foto: Nadia Buer Haugen
Sort tøy og runde briller: Lorents-Kristian Blomseth mener man kan se at en arkitektstudent bor her, ettersom diverse litteratur har begynt å samle seg opp i bokhyllene. I tillegg kan man finne mye sort tøy på klesstativet, og et par runde briller slengende rundt. Foto: Nadia Buer Haugen
Sort tøy og runde briller: Lorents-Kristian Blomseth mener man kan se at en arkitektstudent bor her, ettersom diverse litteratur har begynt å samle seg opp i bokhyllene. I tillegg kan man finne mye sort tøy på klesstativet, og et par runde briller slengende rundt. Foto: Nadia Buer Haugen
Sort tøy og runde briller: Lorents-Kristian Blomseth mener man kan se at en arkitektstudent bor her, ettersom diverse litteratur har begynt å samle seg opp i bokhyllene. I tillegg kan man finne mye sort tøy på klesstativet, og et par runde briller slengende rundt. Foto: Nadia Buer Haugen

Navn: Lorents-Kristian Blomseth
Adresse: Wessels Gate 7
Månedsleie: 5250 kroner pluss strøm og nett
Størrelse: 16 m² pluss fellesarealer
Antall samboere: 3
Etasje: 1

Hvordan har du satt ditt personlige preg?
– Jeg har møblert med eget håndverk, som også er designet av undertegnede. Det bærer følgelig preg av min smak.

Hva er konseptet?
– Å være en brikke i det onde utleiersystemet som utnytter studenter i nød, og kun tar økonomiske og ingen estetiske hensyn.

Er det et hjem? Hva betyr et hjem for deg?
– Et hjem er et sted man kan være naken, både på et klesmessig og følelsesmessig plan. I den forstand er dette et hjem når gardinene er trukket for.

Hva er det beste med å bo her?
– Nærhet til alle ting i hele verden.

Hva er det dårligste?
– Det er ikke isolasjon her. Alt er kaldt, hele tiden.

Er du opptatt av hvordan det ser ut her?
– Ja, men det er veldig slitsomt siden det jeg har å jobbe med er så uforskammet stygt.

Kjent hus: Mina Asfari- Rad bor i bakgårdshuset til Mette Bye og August Schmidt på Bakklandet. Det mest negative ved å bo der, er at hun av og til er usikker på om besøkende kommer for å treffe henne eller for å se huset. Til gjengjeld har hun veldig gode romkamerater som gjør opp for akkurat det. Foto: Eline Thunes Johansen
Kjent hus: Mina Asfari- Rad bor i bakgårdshuset til Mette Bye og August Schmidt på Bakklandet. Det mest negative ved å bo der, er at hun av og til er usikker på om besøkende kommer for å treffe henne eller for å se huset. Til gjengjeld har hun veldig gode romkamerater som gjør opp for akkurat det. Foto: Eline Thunes Johansen
Kjent hus: Mina Asfari- Rad bor i bakgårdshuset til Mette Bye og August Schmidt på Bakklandet. Det mest negative ved å bo der, er at hun av og til er usikker på om besøkende kommer for å treffe henne eller for å se huset. Til gjengjeld har hun veldig gode romkamerater som gjør opp for akkurat det. Foto: Eline Thunes Johansen
Kjent hus: Mina Asfari- Rad bor i bakgårdshuset til Mette Bye og August Schmidt på Bakklandet. Det mest negative ved å bo der, er at hun av og til er usikker på om besøkende kommer for å treffe henne eller for å se huset. Til gjengjeld har hun veldig gode romkamerater som gjør opp for akkurat det. Foto: Eline Thunes Johansen
Kjent hus: Mina Asfari- Rad bor i bakgårdshuset til Mette Bye og August Schmidt på Bakklandet. Det mest negative ved å bo der, er at hun av og til er usikker på om besøkende kommer for å treffe henne eller for å se huset. Til gjengjeld har hun veldig gode romkamerater som gjør opp for akkurat det. Foto: Eline Thunes Johansen
Kjent hus: Mina Asfari- Rad bor i bakgårdshuset til Mette Bye og August Schmidt på Bakklandet. Det mest negative ved å bo der, er at hun av og til er usikker på om besøkende kommer for å treffe henne eller for å se huset. Til gjengjeld har hun veldig gode romkamerater som gjør opp for akkurat det. Foto: Eline Thunes Johansen
Kjent hus: Mina Asfari- Rad bor i bakgårdshuset til Mette Bye og August Schmidt på Bakklandet. Det mest negative ved å bo der, er at hun av og til er usikker på om besøkende kommer for å treffe henne eller for å se huset. Til gjengjeld har hun veldig gode romkamerater som gjør opp for akkurat det. Foto: Eline Thunes Johansen
Kjent hus: Mina Asfari- Rad bor i bakgårdshuset til Mette Bye og August Schmidt på Bakklandet. Det mest negative ved å bo der, er at hun av og til er usikker på om besøkende kommer for å treffe henne eller for å se huset. Til gjengjeld har hun veldig gode romkamerater som gjør opp for akkurat det. Foto: Eline Thunes Johansen
Kjent hus: Mina Asfari- Rad bor i bakgårdshuset til Mette Bye og August Schmidt på Bakklandet. Det mest negative ved å bo der, er at hun av og til er usikker på om besøkende kommer for å treffe henne eller for å se huset. Til gjengjeld har hun veldig gode romkamerater som gjør opp for akkurat det. Foto: Eline Thunes Johansen
Kjent hus: Mina Asfari- Rad bor i bakgårdshuset til Mette Bye og August Schmidt på Bakklandet. Det mest negative ved å bo der, er at hun av og til er usikker på om besøkende kommer for å treffe henne eller for å se huset. Til gjengjeld har hun veldig gode romkamerater som gjør opp for akkurat det. Foto: Eline Thunes Johansen

Navn: Mina Afsari-Rad
Adresse: Nedre Bakklandet 17B
Månedsleie: 5000 kroner
Størrelse: 12 m² pluss fellesareal
Antall samboere: 2
Etasje: Bruker alle etasjene i huset

Hvordan har du satt ditt personlige preg?
– Med gule tallerkener – og nå nylig med en haug skifer som ligger på kjøkkenet og venter på å bli brukt som sushifat. Så har jeg en musefelle jeg kjøpte i India som jeg egentlig ville ha hvitløk i, men som nå huser pennene mine. Den er brukt.

Er det et hjem? Hva betyr et hjem for deg?
– Det er absolutt et hjem. Jeg trives godt og liker å vende tilbake hit. Det er så fint her!

Hvordan kan man se at en arkitektstudent bor her?
– Jeg har hengt opp en gedigen plakat med tekniske tegninger rett ved døren.

Er du opptatt av hvordan det ser ut her?
– Absolutt. I skjønne omgivelser vil man ha det bra rundt seg. Man tar vare på det man er glad i.

Gå til www.tidsskrifteta.no for mer utfyllende intervju.

Kort oppsummert

Hvor kom ideen til serien Arkitektstudentens hjem fra?
I 2015 startet NRK-serien “Arkitektens hjem”. Serien besøker kjente arkitekter på hjemmebane, i søken om å finne ut hva som skaper et godt hjem. Arkitekter som har dukket opp i serien er blant annet Knut Hjeltnes, Jan Olav Jensen og Yashar Hanstad.

Tidsskriftet A startet opp nettserien “Arkitektstudentens hjem” som et motsvar på denne NRK-serien. Den tar for seg studentenes hjem, som ofte kan være langt mindre lukrative enn arkitektens.