Bydel & bygg

Løfter bryggerekka i nedre Kjøpmannsgata fram i lyset

Del denne artikkelen

Se og røre: Nå skal alle bryggene i Kjøpmannsgata tas i bruk, og ikke bare være yndete fotoobjekt. Geir Hageskal/Trondheim kommune

– Flere av de mest verdifulle bryggene står tomme og forfaller. Det må vi gjøre noe med, sier prosjektleder Elisabeth Kahrs hos byantikvaren i Trondheim kommune.

Tekst
Turid Helle
Foto
Trondheim kommune, Elisabeth Kahrs og Bergersen Arkitekter AS

Kjøpmannsgatebryggene skal vitaliseres. Bryggene mellom Kjøpmannsgata og Nidelva er et av byens viktigste kjennemerker, og en revitalisering ble derfor løftet frem som et prioritert satsingsområde i Kulturminneplanen fra 2013.

– Vi ønsker at eierne ser verdien av å sette i stand sine eiendommer slik at vi om noen år ikke bare kan fortsette å være stolt av bryggene våre, men også være stolt av at alle er istandsatt og i bruk – som i Bergen, sier prosjektleder Kahrs.

– Vi har en situasjon der flere av de mest verdifulle bryggene står tomme og forfaller. Det må vi gjøre noe med.

Elisabeth Kahrs

 

Lang bryggehistorie
Ved Nidelvas utløp har det stått sjøboder, brygger og lagerbygninger i tusen år. Her handlet byborgerne varer med kjøpmenn fra fjern og nær. Bryggene er blant annet nevnt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276.

Etter bybrannen i 1681 brant store deler av Trondheim ned i løpet av tolv timer. Men allerede tre måneder etter brannen kom generalmajor Johan Caspar von Cicignon til Trondheim, sammen med assistenten Anthony Coucheron, for å stikke ut en ny plan for byen.

Illustrasjonene viser en byplan fra cirka 1680, før brannen og utforming av byen etter brannen i 1708.

Illustrasjonene viser en byplan fra cirka 1680, og utforming før og etter brannen i 1708.

Mange bybranner
Å hindre at store brannkatastrofer skulle utvikle seg var en viktig premiss for den nye planen. Brede gater svarte også på militærets behov for åpenhet og oversikt. Byplanen førte til at den brede Kjøpmannsgata ble etablert, for å hindre brannspredning mellom byen og bryggene.

I 1708 brant det igjen, og all bebyggelsen mellom Kjøpmannsgata og Munkegata gikk opp i røyk – unntatt bryggene. Senere sørget imidlertid flere mindre branner for at noen av bryggene også forsvant. Flere av dagens brygger har sin opprinnelse i bryggene fra rundt 1750, men mange er bygget på og om i årene etter, til slik vi kjenner dem i dag.

Bildetekst: Bryggefrontene slik de vises i Torgeirs Suuls konstruksjon fra 1766.

Bryggefrontene slik de vises i Torgeirs Suuls konstruksjon fra 1766.

Les historien om bryggene i Kjøpmannsgata på En blå tråd sin nettside.

Kjennetegn ved bryggene
– Vi som jobber med kulturminner synes byen vår burde ha råd til å ta vare på noen av de historiske interiørene også, ikke bare fasadene. De innvendige strukturene er noe forskjellig fra brygge til brygge, forteller Kahrs.

Når brygger bygges om til for eksempel boligformål, slik som i Fjordgata, rives disse interiørstrukturene vekk, eller delvis vekk, og erstattes av mange lag med gips for å tilfredsstille kravene til lyd og brann.

Ved å bruke bryggene til kontor eller andre allmennyttige formål er det i større grad mulig å eksponere og vise frem byggenes struktur og opprinnelige konstruksjoner, selv om en gjør moderne tilpasninger.

Bildektest: I renoveringen av brygge nummer 37 er opprinnelige konstruksjoner godt synlig i det delvis åpne kontorlandskapet.

I renoveringen av brygge nummer 37 er opprinnelige konstruksjoner godt synlig i det delvis åpne kontorlandskapet.

Bryggenes fundamenter sikres
Det siste året er det bevilget mer enn fire millioner kroner til ulike sikringstiltak på bryggene. Det er en god start, men ikke tilstrekkelig. Ressurser bevilget fra Trondheim kommune, Riksantikvaren og Kulturminnefondet har gjort det mulig å gå i gang med utbedringer i brygger hvor også eierne har hatt en vilje til istandsetting.

Utbedring av fundamenter i Kjøpmannsgata 53-55. Utførende har vært Tradisjonsbygg AS. Byggherre er Trondheim Muslim Society.

Peling pågår: Utbedring av fundamenter i Kjøpmannsgata 53-55. Utførende har vært Tradisjonsbygg AS. Byggherre er Trondheim Muslim Society.

Et eksempel er Kjøpmannsgata 53-55, som eies av Trondheim Muslim Society. Brygga har i løpet av sommeren fått nye stolper og peler. Eksisterende fundamenter er undersøkt med hensyn til alder, materialkvalitet og tilstand. Det er også gitt tilskudd til fasadearbeider, så i løpet av vinteren starter reparasjoner av fasadekledning og eldre vinduer og porter.

I første etasje ligger i dag en moské som benyttes av 34 ulike nasjoner. De øvrige etasjene står dessverre foreløpig tomme. Eierne er godt fornøyd og synes det har vært spennende å bidra til bevaring av norske kulturminner.

En annen prioritert brygge er Kjøpmannsgata 27. I slutten av oktober ble brygga jekket opp hele 30 cm og stolper og peler i nødvendig grad skiftet ut. Ytterveggen mot Kongens gate allmenning var også delvis sklidd ut og skal trekkes inn igjen.

Utbedring av fundamenter Kjøpmannsgata 27. Utførende har vært Møllenberg Byggmesterforetning AS og Lift Jig AS.

Nytt tre i gammelt bygg: Utbedring av fundamenter Kjøpmannsgata 27. Utførende har vært Møllenberg Byggmesterforetning AS og Lift Jig AS.

Mer attraktivt område
Aktiviteter i uterommene rundt bryggene er også viktige:

– For et år siden var det få andre enn turister som vandret gatelangs her og Kongens gate allmenning var parkeringsplass for biler. Etter at allmenningen ble åpnet opp for folk og ukentlig aktivitet har området fått oppmerksomhet og liv. Folk vet nå hvor Kongens gate allmenningen er, forteller Elisabeth Kahrs.

Kommunens prosjekter Trebyen Trondheim og En blå tråd sørget for en god start på vitaliseringen av området ved å samarbeide med arkitektstudenter fra NTNU om å få bygget både pir og trapp ved allmenningen. Disse to prosjektene har betydd utrolig mye for å trekke flere folk hit. Likeledes har samarbeidet med Midtbyen Management om Bryggerekka bruktmarked vært viktig.

– Derfor ønsker vi å øke kapasiteten på bruktmarkedet, utvikle vollen som en grønn og attraktiv park, bygge flere trapper og ha flere arrangementer her. Gjerne både inne og ute, forteller Elisabeth Kahrs.

Lys i mørket: Piren ut i Nidelva, som er lyssatt om kvelden, sto ferdig forsommeren 2014.

Lys i mørket: Piren ut i Nidelva, som er lyssatt om kvelden, stod ferdig forsommeren 2014.

Parallelt med dette er det viktig at ubrukte brygger settes i stand og tas i bruk.

– Vi drømmer om en egen kulturbrygge i en av de bryggene som har opprinnelige interiørkvaliteter, og har håp om at det skal komme et initiativ til dette. En brygge med særegne lokaler for handel og turistbesøk på gateplan, konserter og utstilling i midten og møtelokaler og eventuelt kontor øverst, forteller den engasjerte prosjektlederen.

Les beskrivelsen for Vitaliseringsprosjektet på Trondheim kommunes nettsider.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?