I mars 2015 ble det første spadetaket tatt i Moholt 50|50. Navnet henspiller på at studentbyen er 50 år, og peker samtidig 50 år framover i tid. SiT ønsker å bygge miljøvennlige boliger for framtidas studenter. Utviklingen av studentbyen skal åpne området mer mot beboerne i nabolaget, fremme miljøet og utgjøre et godt boligtilbud med både grønne omgivelser og urbane kvaliteter. Prosjektet består av fem studentboligtårn på ni etasjer med totalt 632 hybelenheter. I tillegg skal det bygges en barnehage for 171 barn.

Vanlig syn på Moholt: Et element i massivtre som heises opp i høyden. Ved siden av gode miljøegenskaper er massivtre et lett materiale med stor fleksibilitet og gode brannegenskaper.

Høyhusene, som bygges med elementer av massivtre, formelig skyter i været. Ifølge entreprenøren, Veidekke, monterer de åtte etasjer i massivtre på fem uker. I midten av september er allerede andre bolighus i ferd med å reise seg.

– Vi ser allerede nå at det gir en helt annen opplevelse å komme inn i et bygg der gulv, vegger, tak og selv trapp og heissjakter er laget av tre. Dessuten blir fasaden spesiell, med trekledning som signaliserer en anelse slektskap til norske stavkirker, sier prosjekt- og utviklingssjef i SiT Bolig, Arvid E. Skjervik.

Bakgrunnen for utbyggingen er behovet for studenthybler i Trondheim. På Moholt studentby var det mulig å utnytte område bedre ved å bygge tettere.

Moholt studentby er Studentsamskipnaden i Trondheims største studentby, med i overkant 2000 studenter fordelt på cirka 325 bokollektiv à fire hybler og cirka 330 par- og familieleiligheter. I tillegg har den to barnehager, flere lekeplasser, forretnings- og kontorlokaler og aktivitetshus drevet av studenter.

Med mål om å skape en aktiv, spennende og robust studentby, inviterte studentsamskipnaden i 2013 til arkitektkonkurranse.

– Som byggherre har vi hele tiden hatt høye ambisjoner, til arkitektur, bymiljø, grønn byutvikling og helhetlig planlegging. Vi ønsket både å gjøre det mer attraktivt å bo på Moholt, med tanke på hvilke tilbud som finnes, men også å åpne studentbyen for bydelen rundt, forteller Skjervik.

Rask byggeprosess: De fem bolighusene har skutt i været i raskt tempo. Entreprenøren anslår at de i snitt bruker fem uker på å montere åtte etasjer i massivtre.

Halverer klimagassutslippet
Vinnerutkastet, «Tun og Tårn» fra MDH Arkitekter SA og Arne Henriksen Arkitekter AS, hadde opprinnelig tegl som synlige ytterflater, slik de eksisterende bokollektivene har. Senere er prosjektet og byggemetoden endret fra stål, betong og tegl, til massivtre i alle bærende konstruksjoner.

– Blokkene har passivhusstandard, og målet er at byggene skal reises med under halvparten så mye klimagassutslipp som normalt, forklarer prosjektlederen. Valg av tre bidrar sterkt til å redusere CO2-utslipp. I tillegg er tre naturlig vakkert, lukter godt og gir et godt inneklima.

Skjervik forteller at valg av tre som byggemateriale kan tilskrives særlig to forhold: Samskipnadens mangeårige engasjement for miljøet og erfaringer fra et studentboligprosjekt i Ås der massivtre ble brukt.

Unik transformasjon
På den tidligere parkeringsplassen midt i studentbyen vil det i tillegg til boligtårnene bli bygget et aktivitetshus for studenter, sammen med en ny lokalisering av Moholt bydelsbibliotek. I førsteetasjene av studentboligtårnene vil det bli servicefunksjoner som treningssenter for studenter, vaskeri for beboerne, legesenter og frisør. Den nye barnehagen, som erstatter de to eksisterende, vil gi plass til 171 studentbarn. Barnehagen og aktivitetshuset/biblioteket bygges også med massivtre i bærende konstruksjoner.

Studentsamskipnadens prosjekt- og utviklingssjef mener prosjektet er av unik karakter.

– Vi transformerer en kjempestor parkeringsplass for biler til en aktiv bydel med et pågående fokus på miljøet. I motsetning til biler som slipper ut CO₂, er tre et materiale som binder CO₂. Med et volum på cirka 6 300 m³ massivtre, er det også Europas største prosjekt i massivtre, sier Skjervik.

Han innrømmer imidlertid at bortfallet av parkeringsplasser ikke bare er populært.

– Det er et miljøvalg. Studentbyen utvikles på de gående og syklende sine premisser. Med dette tiltaket bruker vi vår påvirkningskraft til å redusere bilbruken, fastslår han.

I prosjektet er det, foruten miljøvennlige materialer, også lagt vekt på arealeffektivitet, sambruk og energieffektive bygg i passivhusstandard. Et eget geovarmeanlegg sikrer bergvarme til prosjektet, og gir mulighet for frikjøling i byggene.

Vi transformerer en kjempestor parkeringsplass for biler til en aktiv bydel med et pågående fokus på miljøet. I motsetning til biler som slipper ut CO2, er tre et materiale som binder CO2. Med et volum på cirka 6 300 m3 massivtre, er det også Europas største prosjekt i massivtre

Arvid E. SkjervikTweet dette sitatet

Test av brannsikkerheten
I forbindelse med prosjektet har det vært gjennomført en branntest av en hybel for å se hvordan brannen utviklet seg. Innbrenningen i massivtreet var lav og forutsigbar, slik at konstruksjonen stod lenge.

– Resultatet var som vi hadde håpet. Med denne kunnskapen og to rømningsveier, og en ekstra redningsvei via brannvesenets stigebil, er vi dermed trygge på at brannsikkerheten er godt ivaretatt, konkluderer han.
Massivtreet leveres som elementer fra en fabrikk i Østerrike, hvor rundt to tredjedeler transporteres på tog.

– All den tid vi bor i trerike Trøndelag synes vi det er synd å måtte dra til Østerrike for å hente tre. Men vi ser at volumet der gjør det mulig å få en annen økonomi i produksjonen enn hva som foreløpig er mulig i det norske markedet, sier Skjervik, som håper prosjekter som Moholt 50|50 og andre treprosjekter i Trøndelag kan bidra til skape større marked for produkter som massivtre.

Trondheim kommunes satsning på Trebyen har vært en støtte for studentsamskipnadens store prosjekt.

– At vi holder til i en by som fokuserer på bruken av tre, har helt klart gjort det lettere for oss å få gehør og å få profilert prosjektet.