Mot slutten av 1700-tallet blomstret Trondheim. Store bygårder ble reist. Ila og Bakklandet tok form. Det var rundt 8000 innbyggere i byen. Hadde noen sagt at folketallet kom til å doble seg de neste 40–50 årene, ville ingen ha trodd det.

– Går vi tretti år tilbake fra i dag, var det mye vi ikke visste da, som er en selvfølge nå. Full barnehagedekning, for eksempel, var en utopi. At det skulle bli begrensninger i bilkjøring i framtida, var det nok også få som tenkte på. I dag er det høyaktuelt, sier Ann-Margrit Harkjerr, spesialrådgiver ved Eierskapsenheten i Trondheim kommune.

Vekst i sør: En ting er sikkert, og det er at det vil bli betydelig fortetting i aksen Sluppen-Tempe-Elgeseter i forbindelse med utvidelse av NTNU-campus på Gløshaugen. Illustrasjonen viser en skisse av områdeplanen for Tempe. Områdeplanen er lagt ut på høring, men ikke politisk sluttbehandlet. Til venstre i bildet kan du se Lerkendal stadion.

Et krevende puslespill
Harkjerr er med i en arbeidsgruppe som utreder hva som trengs av arealer til offentlige tjenester og idrett i framtida, og hvor anleggene bør lokaliseres. Når byen vokser trengs det nye skoler, barnehager, idrettsanlegg, gravplasser og så videre. Det er viktig at det blir satt av nok plass, og at anleggene blir plassert slik at de blir lette å bruke og fungerer som gode møteplasser i byen.

– Den store utfordringen er at vi ikke vet hvor mange innbyggere Trondheim vil ha i 2050. Rådmannen opererer med en lav, en middels og en høy befolkningsprognose. Når vi går helt fram til 2050 er forskjellen på den lave og den høye prognosen hele 80 000 innbyggere. Et viktig spørsmål er da hvor ambisiøse kommunen skal være når vi skal sikre oss tomter til offentlige tjenester i framtida, sier Harkjerr.

Kanskje må byplanleggerne ta høyde for at Trondheim i 2050 har over 300 000 innbyggere. Kommunen har arbeidet med denne problematikken tidligere også, men ikke så grundig som det som blir gjort i «Plan for areal til offentlige tjenester».

– Dette er et spennende arbeid. Det er vanskelig å definere hva som trengs, når vi ikke kjenner den eksakte befolkningsveksten som kommer, så vi må lage gode rutiner for oppdatering av det materialet vi lager.

Planlegger for framtida: Spesialrådgiver Ann-Margrit Harkjerr ved Eierskapsenheten skulle gjerne hatt en krystallkule som viser Trondheims vekst i tiårene som kommer.

Må tenke helhetlig
Harkjerr viser til et eksempel fra København, der en helt ny bydel skjøt fram med kafeer og butikker. Utviklingen gikk raskt. Bydelen hadde snart 30 000 innbyggere og 80 000 arbeidsplasser, men bare to sjuer fotballbaner, og dette er det vanskelig å rette på i ettertid.

– Derfor er det svært viktig å tenke langsiktig og helhetlig, sier Harkjerr.

I «verste» fall trengs det rundt 80 nye barnehager og 20 nye skoler fram mot 2050. En middels vekst gir behov for 30 barnehager og 9 skoler. Beregningene viser behov for mellom 20 og 30 nye helse- og velferdssenter, men kommunens strategi med økt satsing på forebygging og hjemmebaserte tjenester, kan redusere behovet vesentlig. Behovet for nybygg kan til en viss grad også møtes med utvidelse av eksisterende anlegg, men vi kommer ikke utenom at kommunen har et stort arealbehov framover.

Folkeveksten tvinger også fram et stort antall nærmiljøanlegg som for eksempel idrettshaller og fotballanlegg. Gjennom beregninger har arbeidsgruppa kommet fram til et behov for 106 anlegg ved middels befolkningsvekst, og 182 dersom veksten slår til for fullt. Og dette er plasskrevende og kostbare anlegg.

Nidarvoll barnehage: Barnehagen på Nidarvoll trengte nye og større lokaler. Nylokalene ble åpnet i 2012.

Plasskrevende tjenester
Planarbeidet går nå over i en ny fase. Harkjerr og hennes kolleger skal nå finne og sikre areal på hensiktsmessige lokaliseringer. Deretter skal kommunen finne midler til å finansiere anskaffelse av de aktuelle områdene.

– Særlig for skolene er lokalisering viktig. Elevene skal gå til skolen, og skolen må derfor være i nærheten av hvor folk bor. Både skoler og helse- og velferdssenter trenger ganske store arealer. Det samme gjelder idrettsanlegg. Å finne egnede arealer, blir selvsagt utfordrende.

For å bruke mindre areal, vil man søke samlokalisering av tjenester, slik man har gjort på Ladesletta. Her er blant annet helse- og velferdssenter og barnehage lokalisert i samme kompleks. Ifølge Harkjerr kan det å samle funksjoner, i tillegg til å være arealbesparende, også gi bedre og mer spennende tilbud til brukerne.

Les mer om Ladesletta helse- og velferdssenter i denne artikkelen.

Ladesletta: Samlokalisering er et viktig stikkord for framtidige anlegg. På Ladesletta er både helse- og velferdssenter, omsorgsboliger og barnehage samlet.

Størst trykk i sør og øst
Det er vanskelig å si hvor i byen befolkningsveksten blir størst. Mest sannsynlig vil veksten fordele seg ujevnt. Kanskje vil bare enkelte bydeler komme opp i høyprognosen.

I de nærmeste årene vil det være størst trykk sør og øst i byen. Ifølge den statistiske framskrivingen er det spesielt områdene Lade/Strindheim og Ranheim/Charlottenlund som kan vente seg størst befolkningsøkning.

Formannskapet ble orientert om planarbeidet 12. januar 2016. Målet er at planen skal være ferdig i løpet av året.

Men den endelige fasiten på alt dette, får vi ikke før i 2050. Sånn er det bare…

Trondheim vokser raskt: Det er fortsatt ledige arealer, men det haster for Trondheim kommune å peke ut lokalisering for nye anlegg, som for eksempel skoler og idrettshaller.