– Hallen er blitt en del av limet i lokalsamfunnet. Hit kommer også de som ikke driver med idrett. For å treffes. For å ta en kaffe, forteller styreleder Per Hangerhagen i Utleira IL.

Unge, blide gubber: Humøret er på topp hos Per Hangerhagen (t.v.) og Roar Østgaard, to av ildsjelene bak nye Utleirahallen.

Siden Utleirahallen ble åpnet har antallet medlemmer i idrettslaget økt fra 900 til 1500.

– Medlemstallet har økt med femti prosent på et halvår, poengterer Roar Østgaard, som har vært leder av anleggsgruppa som jobbet med hallen.

To river og en kalkmaskin

Utleira IL eide et toalett og en bod ved grusbanen på Bjørkmyr, samt to river og en kalkmaskin. Selve banen måtte de leie. I over 40 år drev Utleira IL med fotball, håndball, ski og friidrett uten å ha noe eget anlegg. Lagmoralen var stor, men klubbidentiteten var det så som så med.

– Alle lagene våre reiste rundt i byen og leide tid i andre baner og haller. Vi var ikke én klubb, vi var mange lag, forteller Østgaard.

Det ble mye kjøring, og mange barn og foreldre hadde problemer med å bruke så mye tid på å reise rundt. Når barna vokste ut av skolens gymsal, sluttet mange med idrett.

– I mange årganger har det vært hull i rekrutteringskullene. Heldigvis har vi likevel hatt mange ildsjeler i området som har drevet aktiviteten fram.

Flere års arbeid

Allerede i 2002 ble tankene om idrettshall løftet fram. Flere andre idrettslag fikk haller. Folket i Utleira mente at det nå var deres tur. Det ble satt ned ei gruppe, som jobbet med finansiering og å finne plassering.

For å gjøre historien kort: Valget falt på jordbruksland like sørøst for Utleira skole. Det ble inngått avtale med grunneieren. Det ble nedsatt to grupper, en som jobbet med idrettshall og en med uteanlegg. I 2012 sto uteanlegget klart med to kunstgressbaner, 11’er og 7’er, og en liten friidrettsstripe.

– Utvalgene som har jobbet med anleggene, har vært svært bredt sammensatt. Veldig mange interessenter har vært trukket inn, og jeg tror det er mange som føler et slags eierskap til dette. Vi hadde folkemøte på skolen der flere Trondheimspolitikere deltok, forteller Hangerhagen.

Positive politikere

Politikerne var positive, og snart ble det satt av 15 millioner kroner til prosjektet.

– Rita Ottervik var veldig positiv til hallen. Hun har vært ekstremt viktig for hele prosjektet. Også Morten Wolden, som var kommunaldirektør da, var en god støttespiller i prosessen. De sitter på toppen, og mange flere burde selvsagt vært nevnt.

Ifølge Hangerhagen og Østgaard har kommunens bidrag vært helt avgjørende for at det ble hall. De to har tilbudt seg å stille som konsulenter til andre kommunale hallprosjekter, dersom kommunen finner det interessant.

Oversikt: Alle tilgjengelige haller i Trondheim pr 2016.

Nye idretter i anmarsj

I dag er hallen stort sett fullbooket på ettermiddag og kveldstid. Skolene har begynt å ta den i bruk på dagtid. Et skilt på hallveggen sier at hallen er ”For idrett, kultur og engasjement”, og her er det åpent for alle – fra barn til pensjonister.

– Vi har fått til noe mer enn et idrettsanlegg, og det er vi svært fornøyd med, sier Østgaard.

En rekke idretter har aktivitet i hallen, og flere nye banker på for å bli tatt opp i hovedlaget.

– Vi ønsker selvsagt nye idretter velkommen, men vi er opptatt av at det skal være idretter som kommer bydelen til gode, poengterer Hangerhagen.