– Å fortette i eksisterende bomiljø er nesten alltid en god idé. Alternativet er at byen eser ut i areal.

Fortetting: «Årstidshuset», tegnet av arkitektene Nina Haarsaker og Sevrin Gjerde, er oppført på en tidligere hageflekk og
er et godt eksempel på hvordan eplehagefortetting kan gjøres.

Simen Bie Malde er arkitektstudent og har valgt fortetting som tema for masteroppgaven sin. I Trondheim foregår fortettingen hovedsakelig på jomfruelige mark og landbruksjord. Malde vil trekke det lengre, og se på muligheten for å fortette eksisterende boområder.

Malde forteller at fordelene med en slik fortettingsstrategi er at arealer til nye boligområder ikke går på bekostning av andre verdifulle arealer som naturresurser og landbruksjord. Dessuten mener han at mange boområder ikke er bærekraftige slik de er i dag.

– Når jeg går rundt omkring i villastrøkene nær sentrum forteller de meg om en tid da plass var lagervare og befolkningen liten. Hagene her – som ofte ikke er annet enn gressflekker omkring eneboligen – vitner om en ødslighet med areal vi ikke kan praktisere lengre.

Verneinteresser må vektlegges

Hvordan fortette på en god måte? Å bo tett og samtidig godt er en interessant problemstilling som bare blir viktigere, sier Simen Bie Malde, som ser på fortetting i sin masteroppgave.

Fortetting i det bygde miljøet skaper konflikter. Verneinteresser av historiske bygninger står sterkt i Trondheim.

Malde mener derfor at fortetting i bygde miljø kan være en dårlig idé hvis det går på bekostning av områder med særlig sterk karakter og som er unik i byen. Verneverdige bygg som gir tidsbilder av historien bør tas hensyn til.

Naboer til besvær

Veletablerte nabolag er ofte negative til endringer og inngrep i nabolaget deres.

– Har man sikret seg enebolig med hage midt i byen vil man ikke gi slipp på det uten kamp, mener Malde.

Han forteller at fortetting kan legge beslag på det grønne som var med på å gi området karakteren sin og kan bidra til å senke verdien i nabolaget.

– Og så har vi selvfølgelig endringer i solforhold og utsikt. Dette er ofte konfliktfylte saker.

Frykten for forandring

På et åpent møte med temaet «Fortetting i hager» var Jan Høst en av innlederne. Villaeieren fortalte om sine utfordringer ved å følge kommunens fortettingspolitikk.

Høst ville rive sin enebolig for å bygge et leilighetsbygg, men klager fra naboene felte planene. Det at tiltaket brøt med utbyggingsmønsteret i nærområdet ble vektlagt.

– Noen vil oppfatte forandring som noe negativt, men motstand forvitrer raskt når endringene er gjort, sier Høst.

Simen Malde forstår naboer som frykter at identiteten til et område kan utfordres ved å åpne opp for fortetting. Han mener derimot at endring, i seg selv, ikke kan være et argument mot fortetting.

– Byene har alltid vært i endring, og identiteten til bebodde områder er ikke konstant. Solsiden er et eksempel på et område som har blitt fornyet. Det er under hundre år siden Trondheim Mekaniske Verksted hadde sin gullalder her. Lukten av latte var ikke dominerende på denne tiden. Villastrøk bør ikke bevares kun fordi de alltid har vært slik – det har de ikke.