– En by som fungerer godt  for barn, er en god by for alle, sier Nadja Sahbegovic ved Byplankontoret.

Kommunen har satt i gang flere tiltak for å stimulere til flere barn i sentrum. Et av tiltakene er Rabarbraparken på Bakklandet som offisielt ble åpnet av ordfører Rita Ottervik i august.

– Parken inviterer til undring, utforskning, gjenbruk og lek. Kunstner Anne Helga Henning har vært prosjektleder og har sammen med ReMida – senter for kreativt gjenbruk, og Rallar Arkitekter, skapt en oase av en park. Det er en rekke moduler i parken som blant annet kan brukes som lekekiosk, hus, gjemmested og sorteringssted. Og snart skal regnvannet utnyttes og en sklie komme på plass. Dette er en ny type lekeplass, som vi ikke tidligere har hatt Trondheim, forteller Sahbegovic.

Utforskning og lek: I Rabarbraparken er det ting å klatre i og å undre seg over. Her er det Silas (7) og Solan (4) som er på besøk i parken. Foto: Unni Skoglund

Politikerne har bestemt at det skal legges større vekt på aktiviteter for barn i Trondheims mange byrom, gjennom vedtak av byromsstrategien Byrom i sentrum. Prosjektet med Rabarbraparken er et direkte resultat av byromsstrategien. Dialog, kunnskap og utforskning er virkemidler i denne strategien. Rabarbraparken ligger i en bakgård på Bakklandet, og har fått navnet sitt fordi det er her Rabarbrateateret holder sin årlige forestilling. I oppstartsfasen av parkprosjektet ble det gjennomført en workshop med barn, for å få innspill fra noen av byens yngste borgere.

Tommel opp!

– Mange barnehager bruker parken på dagtid, og ReMidas Pål Bøyesen og Dag-Arve Forbergskog er delvis der i hverdagene for å tilrettelegge. Det er laget et bookingsystem hvor barnehager kan melde seg på. Jeg har fått høre både fra barna på Flatåsen, Ila, Øya og Møllenberg at rommet fungerer utmerket, så da kan man vel si at tilbakemeldingene har vært gode. Min egen toåring gav også parken tommel opp, sier Nadja Sahbegovic, og tilføyer at parken er åpen for alle i helger og på ettermiddagstid.

Rabarbraparken har i første omgang en varighet i to år. Deretter skal det evalueres hvordan parken har fungert. Dersom tilbakemeldingene og driften av parken fungerer godt, er sjansen god for at parken kan bli et mer permanent tiltak.

Ønsker flere barnefamilier i Midtbyen og sentrum

I dag har Trondheim sentrum en lav andel barnefamilier og relativt færre barn bor i sentrum enn i byen som helhet. Lavest andel bor i Midtbyen, der kun 3,6 prosent av husstandene er barnefamilier.

Å se byen brer seg utover med fjorden bak, fra utkikkspunktet ved festningen, kan være et flott syn for både liten og stor. Foto: Unni Skoglund

Grete Kristin Hennissen, som er prosjektleder for sentrumsplanen i Trondheim kommune, forteller at mange etterspør flere leker og aktiviteter for barn i sentrum, både innendørs og utendørs, og at kommunen, som eier av parker, plasser og gater, har god mulighet til å tilrettelegge for barn utendørs.

– Et godt byrom skal også ha en sosial funksjon. Lekeplasser er et godt eksempel på en sosial møteplass som tilfører noe positivt for byen som helhet, i tillegg til at de er attraktive for barnefamilier, sier Hennissen.

Marinen og Stiftsgårdsparken er pekt ut som parker som har potensial for bedre tilrettelegging for barn, gågatene og veitene er eksempel på gaterom med potensial. Cicignons plass og Peter Egges plass er eksempel på plasser som kommunen mener har et større potensial for å appellere til barn enn de gjør i dag.

Oppgraderer byens mest brukte lekeplass

Lekeplassen på Marinen er en av kommunens desidert mest brukte. Noe som blant annet vises på at lekeutstyr her blir nedslitt i løpet av fem til åtte år. Normalt regnes 15 år som en gjennomsnittlig levetid på slikt utstyr, og i blant varer det enda lengre så lenge det blir vedlikeholdt. Nå skal hele Marinen gjennomgå endringer og oppgraderinger, og som ledd i dette vil lekeplassen på Marinen gjennomgå en forvandling.

Marinen er byens mest brukte lekeplass. Nå skal den oppgraderes og bli enda finere. Foto: Merete Mauland

– Lekeplassen på Marinen er svært viktig. Intensjonen har hele tiden vært at den skal ha noe spesielt, noe annet enn det vi har av lekestativer på skoler eller andre lekeplasser. Det er også vektlagt at den skal appellere både til små og til større barn, sier Elisabeth Schöttler, avdelingsleder Landskapsarkitektur, Kommunalteknikk.

Hun forteller at har vært en medvirkningsprosess i forkant av at lekeområdet nå skal oppgraderes, og en barnehage har vært med i prosessen.

– Den nye lekeplassen skal være spektakulær, uten å ta bort oppmerksomheten fra stedet for øvrig. Vi har både barnas interesser, og antikvariske verdier i området, med oss i tankene når vi jobber med utformingen. Sommeren 2020 skal lekeplassen, og Marinen for øvrig, stå ferdig. Vi tror og håper at dette blir et godt tilskudd til både Trondheim som helhet og ikke minst for barn og barnefamilier, sier Schöttler.