En bygningskropp er i ferd med å ta form på Svartlamoen. Fem små rekkehus er under oppføring. Det er middagstid og hammerslagene er i ferd med å dø ut når vi ankommer. Boligene som reises er ikke en vare som kan kjøpes eller selges, og det er ikke proffe snekkere som bygger husene.

– Jeg hadde en idé om at det hadde vært spennende å bygge et hus som ikke skulle være en del av vekstøkonomien. Det gir mulighet til å tenke annerledes, for eksempel når det gjelder materialbruk. Vi trenger ikke å ta hensyn til at huset skal være salgbart, sier kunstner og selvbygger Per Kristian Nygård.

Det er nemlig ikke de selv som eier husene de bygger, det er det Svartlamon boligstiftelse som gjør. Selvbyggerne er plukket ut til å få lov til å bygge og etterpå leie boligen de har bygget.

Bærekraftige boliger
Ideen til dette originale prosjektet var det to arkitektstudenter på NTNU som hadde. Trygve Ohren og Haakon Haanes visste at det var et ønske på Svartlamoen om å gjøre noe med en eksperimentell tomt som sto ubebygd. Ohren og Haanes satte i gang en omfattende medvirkningsprosess med beboere på området og utviklet et skisseprosjekt bestående av fem selvbygde boliger tilknyttet et felleshus.

– Vi tror det er behov for en mer nøysom arkitektur. En arkitektur som har en ansvarlig holdning til ressurser og forbruk og stiller spørsmål om hva vi trenger og hva som gjør oss lykkelige, og ikke bare hva vi er villige til å betale for, sier Haakon Haanes.

Beboerforeningen var positive og arkitektstudentene bestemte seg for å prøve å få prosjektet realisert. Boligstiftelsen og Beboerforeningen på Svartlamoen valgte ut en gruppe med selvbyggere ut fra en søknadsprosess. Gjennom jevnlige møter og workshoper har de framtidig beboerne fått være med å påvirke prosjektet. Samtidig fullførte studentene sin avsluttende diplomoppgave ved arkitektutdanningen på NTNU om det pågående prosjektet.

– Å få muligheten til å realisere det som begynte som et studentprosjekt, er utrolig stas! Rekkehusene har et helhetlig fokus på miljø. De bygges i størst mulig grad av naturmaterialer og følger ikke Tek10-standaren. Dette blir pustende hus blant annet med lin, trefiber, hamp og gjenbrukstekstiler som isolasjon, forklarer Haakon Haanes.

Prosjektet har fungert som en katalysator for de nyutdannede arkitektene, som sammen med Cathrine Johansen Rønningen har etablert firmaet Nøysom arkitekter.

Samarbeidsprosess
De tre arkitektene bor selv i området og følger prosessen tett. Ved at beboerne deltar helt fra skisser til ferdig bolig, er de involvert på en helt annen måte enn vanlige leietakere er. Formen utvendig er bestemt og det samme er rørføringen til bad og kjøkken. Ellers er det opp til de respektive beboerne å bestemme romløsning og materialer på innsiden. Grunnflaten er på 35 kvadratmeter inkludert uklimatisert vindfang. Siden deler av første etasje er dobbelthøyt, er det reelle bruksarealet per bolig på rundt 50-60 kvadratmeter.

Bygge og bo: Guro Sletnes og Per Kristian Nygård er to av de elleve beboerne som bygger sine leide hjem i Trondheims alternative bydel.

Guro Sletnes og kommende nabo Per Kristian Nygård viser vei rundt i husene. Huset øverst på rekken, hvor Guro med familie skal bo, er kommet lengst. Det lukter friskt av treverk. Vinduer og dør er på plass. Isolasjonen ligger klar til å fylle veggene. Selvbyggerne jobber sammen om ytterskallet på de fem enhetene, og erfaringene de høster fra det første huset kommer til god nytte på de neste.

– Vi lærer utrolig mye av hverandre og vi har også lest oss opp så godt som mulig. Læreboka Grunnkurs i byggfag har vært flittig i bruk, sier Guro og Per Kristian.

I tillegg har selvbyggerne jevnlig rådført seg med byggmesteren som jobber på Svartlamoen. De samarbeider om alt fra fundamentering til å få opp reisverk, vegger og tak på de fem boligene. Når det er gjort kan de jobbe videre individuelt i det som skal bli deres egen bolig og utforme innsiden slik de ønsker.

– Vi har tegnet ulike løsninger, og ideene har utviklet seg etter hvert. Det er fantastisk å få så stor innvirkning på hvordan det skal være, sier Guro som skal dele huset med samboeren sin, John, og ungene Linus og Leoni.

Bygger hjem til familien: Guro Sletnes og John Strandskog sammen med ungene Linus og Leoni foran det som skal bli deres hjem. De har selv fått tak i brukte dører og vinduer og gleder seg til å gå i gang med innsiden av boligen.

– Livet er mer enn boutgifter
Til sammen fjorten beboerne, sju voksne og sju barn, skal ha hjemmene sine her. De synes ikke det er dumt å leie framfor å eie.

– Vi vil ikke at livet bare skal dreie seg om å boutgifter. Vi føler en tilknytning til Svartlamon boligstiftelse, så det er annerledes enn å leie av en hvilken som helt privat aktør. Dette er et idealistisk prosjekt som vi setter pris på å være en del av, sier Guro Sletnes.

Alt av vinduer og dører har de skaffet brukt. Det er miljøvennlig og er med på å holde kostnadene nede. Hvor stor andel egeninnsats hver enkelt boenhet legger ned i prosessen vil også påvirke den endelige leieprisen.

Samlet budsjett for de fem rekkehusene er tre millioner kroner. Det gir en kvadratmeterpris på mellom ni og ti tusen, noe som er oppsiktsvekkende lavt. (I følge Statistisk sentralbyrå var kvadratmeterprisen for nye eneboliger 31 900 i 2015.)

– Vi mener kreativt gjenbruk skaper bedre og mer varierte omgivelser enn når nye materialer brukes. Et selvbygget hus gir en helt annen opplevd verdi enn et ordinært leid hus. Nøysom arkitekter jobber ut i fra en filosofi om at de enkle og nære ting ofte gir oss mer enn påkostede statussymboler, sier de tre arkitektene og tilføyer:

– Nøysomhet er akkurat det samfunnet trenger for å skape mer bærekraftige omgivelser. Det at Trondheim har et område hvor man kan gjennomføre slike eksperimentelle prosjekter, er utrolig bra. Det er unikt i Norge og inspirerende for oss som arkitekter.

Etter planen skal selvbyggerne kunne flytte inn før jul.