Områdesatsinger
Hvilket av byens forbilledlige bygg vinner pris?
Annerledes treningssenter: Treningskjeden 3T åpnet sitt nyeste treningssenter i den gamle Dampsentralen i Ilsvika for et år siden. Fasaden er verneverdig, og at en kommersiell aktør kaster blikket sitt på en slik bygning er spennende. Foto: Carl-Erik Eriksson
Et kontorbygg som hviler på en isbre, eneboligen med fasade av spon og utsikt til skogen, treningssenter med 12 meter takhøyde og et populært serveringsted i gamle tyskerbrakker er noen av kandidatene til Trondheim kommunes byggeskikkpris som deles ut 30. september
Byggeskikkprisen, som har vært delt ut siden 2006, skal gå til et byggverk eller anlegg som danner et forbilledlig eksempel og kan bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Det må være ferdigstilt i løpet av de siste 5 år.
Den første bildeserien inneholder korte omtaler av kandidatene;
Trappehuset og Sjøgangen – veien mot byen og sjøen
Dampsentralen – tren i luftige og røffe omgivelser
Lund Østre B9 – Bakkebygrenda
NINA – kontorbygg i verdensklassen
Ladekaia – der solen går ned i havet
Årstidshuset i Blaklivegen
TRAPPEHUSET OG SJØGANGEN – VEIEN MOT BYEN OG SJØEN: Vegg i vegg med den gule, staselige jernbanestasjonen har Trappehuset funnet sin plass. Med sorte fasadeplater og ulike vindusstørrelser har bygget et nøkternt og stramt preg, noe som passer godt mot den gule naboen. Sjøgangen knytter byen sammen med Brattøra og er en nøkkelfaktor for at livet på denne siden av jernbanen ikke tar slutt etter at kontorfolkene har gått hjem. Arkitekter: Pir II. Foto: Mathias Midbøe
DAMPSENTRALEN – TREN I LUFTIGE OG RØFFE OMGIVELSER: Treningskjeden 3T åpnet sitt nyeste treningssenter i den gamle Dampsentralen i Ilsvika for et år siden. Fasaden er verneverdig, og at en kommersiell aktør kaster blikket sitt på en slik bygning er spennende. Og 3T har tatt utfordringen og satset på luft og lys. Det er enorme vinduer som slipper lys inn, 12 meterne opp til taket og ikke minst detaljer som kraner og skilt fra den historiske tida med strømproduksjon. Arkitekter: Agraff. Foto: Carl-Erik Eriksson
LUND ØSTRE B9 – BAKKEBYGRENDA: Der andre utbyggere ser svalgangsblokker og innkapslet balkong ønsket utbygger av Lund Østre å tilby eneboliger med uvanlig formspråk, som fokuserte på samspillet mellom hus og miljø. Inspirasjonen hentet arkitektene fra det «selvgrodde» miljøet på Bakklandet og intensjonen bak prosjektet er å tilby eneboliger med en god arkitektonisk utforming og særegen identitet til enn rimelig pris. Arkitekter: Pir II. Foto: Vidar Vollan
NINA – KONTORBYGG I VERDENSKLASSEN: Kontorbygget til Norsk institutt for naturforskning sto ferdig i 2013 og vant samme den internasjonale prisen «Wood in arcitecture». Bygget har passivhusstandard og en konstruksjon i massivtre. «Isbreen» inneholder kjeller som er bygget i hvit betong og som rommer laboratoriene. Det er godt innpasset til Gløshaugens undervisningsbygg på en side og småhusene rundt Lerkendal på den andre siden. Arkitekter: Pir II. Foto: Vidar Vollan
LADEKAIA – DER SOLEN GÅR NED I HAVET: I to tidligere rivningstruede brakker fra krigens dager på Østmarkneset ligger Ladekaia, et serveringssted langs den populære Ladestien. Med enkle og rimelige løsninger har serveringsskuret med uteområde blitt bygd om og innredet på dugnad av venner og naboer. De kreative løsningene er signert arkitektstudenter fra NTNU som hadde Ladekaia og nærområdet som prosjektoppgave. Arkitekter: Studenter AB-fakultetet NTNU. Foto: Carl-Erik Eriksson
ÅRSTIDSHUSET I BLAKLIVEIEN: Eneboligen er et fortettingsprosjekt på et gårdstun. Derfor har huset en tydelig relasjon til trønderlåna som er hovedhuset på gården. Plassert på kanten av et leirplatå har beboerne vid utsikt over Trondheim. Og er bygd for å følge årstidenes gang i forhold til lys og oppvarming. Lokale materialer er valgt der det er mulig. Arkitekter: Nina Haarsaker og Sevrin Gjerde. Foto: Benedikte Skarvik
TRAPPEHUSET OG SJØGANGEN – VEIEN MOT BYEN OG SJØEN: Vegg i vegg med den gule, staselige jernbanestasjonen har Trappehuset funnet sin plass. Med sorte fasadeplater og ulike vindusstørrelser har bygget et nøkternt og stramt preg, noe som passer godt mot den gule naboen. Sjøgangen knytter byen sammen med Brattøra og er en nøkkelfaktor for at livet på denne siden av jernbanen ikke tar slutt etter at kontorfolkene har gått hjem. Arkitekter: Pir II. Foto: Mathias Midbøe
DAMPSENTRALEN – TREN I LUFTIGE OG RØFFE OMGIVELSER: Treningskjeden 3T åpnet sitt nyeste treningssenter i den gamle Dampsentralen i Ilsvika for et år siden. Fasaden er verneverdig, og at en kommersiell aktør kaster blikket sitt på en slik bygning er spennende. Og 3T har tatt utfordringen og satset på luft og lys. Det er enorme vinduer som slipper lys inn, 12 meterne opp til taket og ikke minst detaljer som kraner og skilt fra den historiske tida med strømproduksjon. Arkitekter: Agraff. Foto: Carl-Erik Eriksson
LUND ØSTRE B9 – BAKKEBYGRENDA: Der andre utbyggere ser svalgangsblokker og innkapslet balkong ønsket utbygger av Lund Østre å tilby eneboliger med uvanlig formspråk, som fokuserte på samspillet mellom hus og miljø. Inspirasjonen hentet arkitektene fra det «selvgrodde» miljøet på Bakklandet og intensjonen bak prosjektet er å tilby eneboliger med en god arkitektonisk utforming og særegen identitet til enn rimelig pris. Arkitekter: Pir II. Foto: Vidar Vollan
NINA – KONTORBYGG I VERDENSKLASSEN: Kontorbygget til Norsk institutt for naturforskning sto ferdig i 2013 og vant samme den internasjonale prisen «Wood in arcitecture». Bygget har passivhusstandard og en konstruksjon i massivtre. «Isbreen» inneholder kjeller som er bygget i hvit betong og som rommer laboratoriene. Det er godt innpasset til Gløshaugens undervisningsbygg på en side og småhusene rundt Lerkendal på den andre siden. Arkitekter: Pir II. Foto: Vidar Vollan
LADEKAIA – DER SOLEN GÅR NED I HAVET: I to tidligere rivningstruede brakker fra krigens dager på Østmarkneset ligger Ladekaia, et serveringssted langs den populære Ladestien. Med enkle og rimelige løsninger har serveringsskuret med uteområde blitt bygd om og innredet på dugnad av venner og naboer. De kreative løsningene er signert arkitektstudenter fra NTNU som hadde Ladekaia og nærområdet som prosjektoppgave. Arkitekter: Studenter AB-fakultetet NTNU. Foto: Carl-Erik Eriksson
ÅRSTIDSHUSET I BLAKLIVEIEN: Eneboligen er et fortettingsprosjekt på et gårdstun. Derfor har huset en tydelig relasjon til trønderlåna som er hovedhuset på gården. Plassert på kanten av et leirplatå har beboerne vid utsikt over Trondheim. Og er bygd for å følge årstidenes gang i forhold til lys og oppvarming. Lokale materialer er valgt der det er mulig. Arkitekter: Nina Haarsaker og Sevrin Gjerde. Foto: Benedikte Skarvik
Den andre bildeserien inneholder korte omtaler av kandidatene;
Stålgården – funklende eleganse
Teknobyen Studentbolig – kollektiv for 116
Åsveien skole – et sted for lek og læring
Adressa-bygget – skriften på veggen
Sponhuset – midt i skogen
Trekanttomta – et kinderegg med parkprofil
ADRESSABYGGET – SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Da byens avishus skulle flytte havnet de på «den beste tomta i by’n». Her leier de lokaler, samtidig som de profilerer sin virksomhet med store bilder som er trykket på vindusskoddene, noe som gir bygget identitet og forbipasserende noe interessant å se på. Bygget har en sosial profil; både som debattarena når Adresseavisen holder sine folkemøter, og langs kaikanten der en rekke restauranter og kafeer har etablert seg. Her skjer det noe døgnet rundt. Arkitekter: arc arkitekter. Foto: Mathias Midbøe
SPONHUSET – MIDT I SKOGEN: Fasaden i furuspon ga navnet til huset – men det er ikke bare fasaden som signaliserer at dette er et hus utenom det vanlige. Her er flyttbare rom, spennende romløsninger og utsikt til skogen fra de mange vindusnisjene, og materialer som puster. Huset er laget for å vise at det er mulig å bygge et teknisk enkelt, men innovativt, miljøvennlig og energibesparende hus. Arkitekt og foto: August Schmidt
STÅLGÅRDEN – FUNKLENDE ELEGANSE: Kontorbygget lyser som en liten diamant når sola treffer stålplatene, enten man kommer nord eller sør på E6 ved Sluppen. Sentralt i bygget ligger en gjennomgående glass-seksjon, som gir gode dagslysforhold i alle lokaler. Stålgården Nord er passivhus – energiklasse A, og er et nyskapende kontorbygg med høy kvalitet på materialbruk både interiør – og eksteriørmessig. Arkitekter: arc arkitekter. Foto: Mathias Midbøe
TEKNOBYEN STUDENTBOLIG – KOLLEKTIV FOR 116: Hva skjer når 116 studenter skal dele et kjøkken på 150 kvm – og en stue på 220 kvm? Dette har studentene som flyttet inn i Teknobyen Studentboliger fått føle på kroppen. Etter å ha deltatt i arkitektkonkurransen Europan vant det spanske arkitektfirmaet MEK Architects (Madrid) med sitt forslag. Bokollektivet er sannsynligvis det mest energieffektive i Norge. Arkitekter: MEK Architects. Foto: Mathias Midbøe
TREKANTTOMTA – ET KINDEREGG MED PARKPROFIL: Tett inntil rundkjøringen i Innherredsveien har det reist seg et komplekst kontorbygg med boliger som folder seg rundt en minipark – som tross størrelsen er et viktig element for nærmiljøet. Bevaringsverdig nabobebyggelse har stilt strenge krav til både fundamenteringsløsning og arkitektonisk utforming, noe arkitektene har klart å svare på. Arkitekter: JSTA og Agraff. Foto: Mathias Midbøe
ÅSVEIEN SKOLE – ET STED FOR LEK OG LÆRING: Åsveien skole syder av liv nærmest døgnet rundt. Uteområdene er populære, og er nøye utformet og plassert i et krevende terreng. Det gjør at de har fått kvaliteter som gjør at barna vil være der også på fritida. Skolen er bygd som et nærmiljøanlegg for idrett og kultur og er tilrettelagt for sambruk. Åsveien skole var et pilotprosjekt i programmet «Framtidens Bygg». Skolen er bygget som passivhus og har fått energimerke A, med god margin. Arkitekter: Eggen Arkitekter. Foto: Carl-Erik Eriksson
ADRESSABYGGET – SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Da byens avishus skulle flytte havnet de på «den beste tomta i by’n». Her leier de lokaler, samtidig som de profilerer sin virksomhet med store bilder som er trykket på vindusskoddene, noe som gir bygget identitet og forbipasserende noe interessant å se på. Bygget har en sosial profil; både som debattarena når Adresseavisen holder sine folkemøter, og langs kaikanten der en rekke restauranter og kafeer har etablert seg. Her skjer det noe døgnet rundt. Arkitekter: arc arkitekter. Foto: Mathias Midbøe
SPONHUSET – MIDT I SKOGEN: Fasaden i furuspon ga navnet til huset – men det er ikke bare fasaden som signaliserer at dette er et hus utenom det vanlige. Her er flyttbare rom, spennende romløsninger og utsikt til skogen fra de mange vindusnisjene, og materialer som puster. Huset er laget for å vise at det er mulig å bygge et teknisk enkelt, men innovativt, miljøvennlig og energibesparende hus. Arkitekt og foto: August Schmidt
STÅLGÅRDEN – FUNKLENDE ELEGANSE: Kontorbygget lyser som en liten diamant når sola treffer stålplatene, enten man kommer nord eller sør på E6 ved Sluppen. Sentralt i bygget ligger en gjennomgående glass-seksjon, som gir gode dagslysforhold i alle lokaler. Stålgården Nord er passivhus – energiklasse A, og er et nyskapende kontorbygg med høy kvalitet på materialbruk både interiør – og eksteriørmessig. Arkitekter: arc arkitekter. Foto: Mathias Midbøe
TEKNOBYEN STUDENTBOLIG – KOLLEKTIV FOR 116: Hva skjer når 116 studenter skal dele et kjøkken på 150 kvm – og en stue på 220 kvm? Dette har studentene som flyttet inn i Teknobyen Studentboliger fått føle på kroppen. Etter å ha deltatt i arkitektkonkurransen Europan vant det spanske arkitektfirmaet MEK Architects (Madrid) med sitt forslag. Bokollektivet er sannsynligvis det mest energieffektive i Norge. Arkitekter: MEK Architects. Foto: Mathias Midbøe
TREKANTTOMTA – ET KINDEREGG MED PARKPROFIL: Tett inntil rundkjøringen i Innherredsveien har det reist seg et komplekst kontorbygg med boliger som folder seg rundt en minipark – som tross størrelsen er et viktig element for nærmiljøet. Bevaringsverdig nabobebyggelse har stilt strenge krav til både fundamenteringsløsning og arkitektonisk utforming, noe arkitektene har klart å svare på. Arkitekter: JSTA og Agraff. Foto: Mathias Midbøe
ÅSVEIEN SKOLE – ET STED FOR LEK OG LÆRING: Åsveien skole syder av liv nærmest døgnet rundt. Uteområdene er populære, og er nøye utformet og plassert i et krevende terreng. Det gjør at de har fått kvaliteter som gjør at barna vil være der også på fritida. Skolen er bygd som et nærmiljøanlegg for idrett og kultur og er tilrettelagt for sambruk. Åsveien skole var et pilotprosjekt i programmet «Framtidens Bygg». Skolen er bygget som passivhus og har fått energimerke A, med god margin. Arkitekter: Eggen Arkitekter. Foto: Carl-Erik Eriksson
