Områdesatsinger
Fakta skal ligge til grunn for en positiv utvikling av Midtbyen
Midtbyen dekker en flate på en kvadratkilometer, og er den delen av Trondheim sentrum som ligger innenfor elveslynga til Nidelva. Midtbyen har historie som strekker seg tusen år tilbake da byen ble etablert ved Nidelvas bredd øst på halvøya. Trondheim Havn
I Trondheim gjør kommunen og næringslivet systematiske målinger av hvordan folk bruker sentrum. Det gjør de i det såkalte Midtbyregnskapet.
I fjor var Trondheim først ute i Norge med å gi ut et felles faktagrunnlag om sentrum, og i år gir de ut statusrapporten for andre gang.
Årets midtbyregnskap inneholder oppdaterte tall på hvor mange som bor og jobber i Midtbyen, hvordan folk kommer seg til byen, handelsstandens omsetning, omfang av uteservering, salg og arrangementer, hva folk synes om renholdet i byrommene og hvordan bylufta er.
Nytt i år er en oversikt over hvor mange turister som kommer til byen og hvor mange offentlige sykkel- og bilparkeringsplasser det er på gategrunn og i parkeringshus i Midtbyen. Inkludert er også høydepunktene fra en omfattende byromsundersøkelse, kalt ”Folk i byen”.
Folk i byen: Mange benytter seg av de hyggelige stedene med uteservering i Midtbyen. Foto: Carl-Erik Eriksson
Kommune og næringsliv i samme båt
Trondheim kommune, handelsstand og gårdeiere i Midtbyen har gått sammen om å etablere sentrumsorganisasjonen Midtbyen management AS. Organisasjonen har sitt utspring i en felles strategi kalt “Miljømessig god og økonomisk vital Midtby. Felles strategi for en satsing på Trondheim sentrum”. Strategien inneholder mål og tiltak for å styrke Midtbyen.
Kommunen og næringslivet har fått på plass felles visjoner og mål, men i lys av det nye faktagrunnlaget gjenstår det å diskutere allerede valgte og nye tiltak. Økt bruk av Midtbyen er viktig for at den fortsatt skal være byens vitale sentrum, og Midtbyregnskapet beskriver noen generelle tendenser for hvordan folk bruker Trondheim sentrum i dag. Over tid vil målingene i Midtbyregnskapet vise effekten av tiltak kommune og næringsliv gjør gjennom satsingen på Midtbyen. Planen er at samarbeidspartnerne utarbeider et ”Midtbyregnskap” ved inngangen til de neste tre årene.
Like før jul vedtok bystyret i Trondheim kommune at det skal lages en ny Plan for sentrumsutvikling. Midtbyregnskapet 2016 gir et godt kunnskapsgrunnlag for å starte opp arbeidet med sentrumsplanen. Men ikke bare det, også politiske saker om de store handelsområdene Lade og Tiller og Miljøpakken som bygger veger, bruer, sykkelfelt, fortau og miljøgater – vil ha nytte av Midtbyregnskapet.
Midtbyen i tall
La oss ta en rask gjennomgang på status for Midtbyen ved inngangen til 2017.
Hverdagsbyen: 24 000 mennesker jobber enten i Midtbyen eller på Brattøra, like nord for Midtbyen. Tallet holder seg stabilt. Over 4 500 mennesker bor i Midtbyen. Det er 136 flere enn for ett år siden. Inklusive studenter er tallet over 6 000.
Reiser til byen: Kjøpmannsgata er en populær sykkelgate. Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen
Reiser til Midtbyen: Totalt reiser over 70 000 personer over 15 år inn til Midtbyen hver dag, 5 000 flere enn året før. I år er målet fortsatt vekst – og at de reisende i større grad velger å gå, sykle eller ta kollektivtrafikk. De som bor i Midtbyen reiser mye mer miljøvennlig enn andre i byen. To av tre går, sykler eller tar kollektivtrafikk. Det motsatte er situasjonen i de ytre delene av byen. Der er to av tre reiser med bil.
Handel og transport: Midtbyen er det mest miljøvennlige handelsalternativet i Trondheim. Tall fra handels- og transportanalysen i fjor viser at 73 prosent av de som handler i Midtbyen går, sykler eller reiser kollektivt, og at de står for 62 prosent av handelsomsetningen. I kjøpesentra utenfor Midtbyen foregår hele 85 prosent av handelsreisene med bil.
Turister i byen: Ferie- og fritidsreisende tilbrakte over en halv million gjestedøgn på hotell i Trondheim, ifølge SSB sin hotellstatistikk. Det er en oppgang på 15 prosent fra året før. I tillegg kommer yrkesreiser og kurs- og konferansereiser. Flere av de store cruiseskipene velger nå å legge til kai i Trondheim. De fraktet over 100 000 mennesker til Trondheim i fjor. Det er hele 60 prosent opp fra året før.
Dette gjør folk i byen: 921 arrangement ble lagt til Midtbyen i 2016. Det er nesten hundre flere enn året før. Nesten 12 000 mennesker rusler hver dag opp og ned Nordre gate, som er hovedhandlegaten i Trondheim. Folk liker å sitte på uterestaurant og kafé. Midtbyen fikk i fjor fem nye uteserveringer. I 2015 kom det hele 16 nye. Totalt har Midtbyen nå 78 uteserveringer.
Folk i byen: Trondheim kommune satser på byrommene i Midtbyen, og nå vet man mye mer om bruken av dem. Hver dag krysser hele 40 000 mennesker byens viktigste byrom, Torvet, mens andre byrom nærmest ligger øde. Det best likte byrommet i Midtbyen er Kongens gates allmenning, som fikk 7,8 av 10 mulige poeng i en omfattende byromsundersøkelse. Når besøkende blir spurt hva de ønsker seg mer av i byrommene, svarer de fleste benker og mer grønt.
Handel i Midtbyen: Handlemiljø, kos og stemning, utvalget av butikker og nærhet til bosted er viktig for handlende i Midtbyen. Foto: Midtbyen management
Handlevaner: I handlevaneundersøkelsen fra 2015 svarte de fleste, 45 prosent, at de foretrekker en kombinasjon av Midtbyen og andre handelsområder når de skal handle. Handlemiljø, kos og stemning, utvalget av butikker og nærhet til bosted er viktig for handlende i Midtbyen. Forutsigbare åpningstider og parkeringsmuligheter er noe samarbeidspartnerne skal bli bedre til å informere om ettersom det er viktig for mange.
Handelsomsetning: Totalomsetningen for handel er på 3,3 milliarder kroner. Den er svakt oppadgående, men et godt stykke unna målsettingen på 5 prosent årlig vekst. Særlig er servering, service, tjenester, og klær, sko og reiseeffekter viktig for Midtbyen. Halvparten av omsetningen totalt i Trondheim i disse bransjene foregår i Midtbyen.
Renhold og vedlikehold: Folk blir stadig mer tilfreds med renhet og vedlikehold i Midtbyen, og tilfredsheten har nå kommet på et stabilt høyt nivå. For tolv år siden var tilbakemeldingen på et bunnivå med 44 prosent tilfredshet på renhold i gater i Midtbyen. I fjor var tilfredsheten på 68 prosent.
Luftkvalitet: Luftkvaliteten i Midtbyen er bra, og langt bedre enn nasjonale minstekrav. Bylufta har blitt mye renere de siste årene takket være bedre renhold, nye gassbusser, og flere elbilister, kollektivreisende, syklister og gående.
Når kommune og næringsliv nå har fått et godt faktagrunnlag gjennom Midtbyregnskapet, vet man mye om hva vi må gjøre noe med for at utviklingen skal bli enda bedre for hele regionens identitetsbærer, og byens handels- og kultursentrum.
