Straks sløyfebåndet er klippet og Trondheim gatekunstfestival offisielt er erklært åpnet, strømmer skuelystne inn i smuget mellom den gamle spikerfabrikken og Smith Stål. Der det før var grå fabrikkvegger er det nå en rekke fargesprakende veggmalerier signert både lokale og internasjonale kunstnere.

Festivalåpning: Andrea Rakela og samboer Thanh Doan er initiativtakerne bak gatekunstfestivalen. Her åpner de festivalen mens flere hundre skuelystne står klare til å oppleve kunsten. Foto: Unni Skoglund

– Dette er kjempeartig! Festivalen har klart å skape flotte bilder på fasader som i utgangspunktet var ganske kjedelige, sier Christian Stranger-Johannessen, som bor med panoramautsikt til flere av de nye kunstverkene.

– Borettslaget mitt holder til rett over gata, og fra takterrassen vår ser jeg flere av veggmaleriene. Det er artig at de gjør en festival ut av gatekunstprosjektet og at det kom så mange mennesker, sier han.

Ideen til festivalen var det Andrea Rakela og samboer Thanh Doan som fikk. De inviterte en rekke gatekunstnere fra inn og utland til å dekorere vegger, hovedsakelig på industribygg.

Prøver seg som gatekunstnere
Besøkende på festivalen kan ikke bare beundre andres kunst, her er det også muligheter for å skape sin egen! En bit av veggen i passasjen er ledig og her får små og store festivaldeltakere lov til å prøve seg som gatekunstnere. Festivalen stiller med spraybokser og folk er ikke tunge å be. Det tar ikke lang tid før det er trangt om plassen og dunsten av spraymaling henger tungt over stedet.

– Jeg visste ikke om dette på forhånd, men det er klart jeg vil prøve. Jeg skal male et ansikt som smiler, sier Gard Olav Langås (10 år).

Steg for steg blir mursteinsveggen dekorert med hans personlige veggmaleri.

– Dette er veldig gøy, sier Gard.

På plassen utenfor den store hallen til Smith stål er det flere foodtrucks som tilbyr mat og drikke til festivalgjengere. Folk i alle aldre og fasonger vrimler mellom de ulike attraksjonene. Inne i industrihallen er det bar, og i tillegg både konserter og utstilling.

Vi tusler litt videre, mot Felleskjøpet og kommer da til gatekunstfestivalens desidert største utsmykning: italienske Francesco Camillo Giogino, bedre kjent under kunstnernavnet Millo, har malt et 600 kvadratmeter stort bilde av en jente med englevinger. «Ilapia» er navnet på kunstverket som virkelig ruver i Ila. Også flere andre større vegger har blitt utsmykket, men denne er den aller største.

– Det er helt fantastisk! Utbryter Eli Kristine Allen. Hun er Ilabeboer og er på festivalen sammen med venninnen Maria Sassella.

– Jeg sykler ofte gjennom passasjen og det gjør meg glad at veggene nå har fått fargerik og flott kunst. Og dette enorme bildet er jo også kjempefint, sier Allen kikker opp på englejenta, før hun tilføyer: – Nå skjer det så mye her i Ila at jeg nesten ikke kan reise bort, for da går jeg jo glipp av ting!

Felleshage: En frodig hage med miniparseller har vokst fram på Ila i løpet av sommeren. Også dette er etter initiativ fra gatekunstfestivalen. Foto: Unni Skoglund

Hage for beboerne
Et av festivalens tiltak for å omskape kjedelige byrom og samtidig gi beboerne enda mer eierskap til bydelen, har vært å lage en liten parsellhage. Hagen ble skapt i juni, på et sted hvor det før bare var betong. Beboere i området har blitt inviterte og mange har involvert seg. I dag bugner hagen av både blomster og nyttevekster. De har foreløpig en toårskontrakt med Bane nord som eier tomta, men håper hagen får leve enda lengre.

– Jeg er utrolig glad for å se så mange folk her. Å realisere denne festivalen er en drøm som har blitt virkeliggjort etter mye hardt arbeid, sier initiativtaker og festivalsjef Andrea Rakela, og tilføyer: – Dette hadde ikke vært mulig uten både kommunen og industrien i området og sponsorer som har stilt opp. Og de dyktige kunstnerne, så klart – tusen takk til alle sammen!