Snøen knitrer under skoene på vei over gårdsplassen til familien Dybdahl på Byåsen. Gradestokken viser 9 minusgrader. Eierne av den store hvite eneboligen fra 1922, Gullaug (78) og Jan H. Dybdahl (77) tar i mot.

Oljefyranlegg fra 1928

Ekteparet har gjort det noen vil mene er et radikalt valg: For fire år siden ble oljefyrkjelen fra 1980-tallet fjernet. Det ble boret 250 meter ned i grunnen og installert et hypermoderne bergvarmeanlegg til 300.000 kroner. Enova ga 40.000 kroner i tilskudd, dermed ble prislappen 260.000 kroner.

Daglige oppdateringer: Jan H. Dybdahl fører nøyaktig og håndskrevet statistikk over strømforbruket med bergvarmepumpa. Akkurat den oppgaven har kona Gullaug ingen planer om å overta.

Radiatorene fra 1928 og det gamle rørsystemet kunne de gjenbruke i den nye oppvarmingsløsningen.

Nedbetalt om 7 år

Fire år etter er ikke Jan i tvil om at investeringen var verdt hver en krone.

– Vi sparer minst 20.000 kWh i året. Og legger vi dagens strømpris til grunn på 1,20 kroner kWh, sparer vi 24.000 kroner i året på oppvarming.

– I tillegg har vi fått økt komfort med ønsket temperatur i alle rom, døgnet og året rundt, sier Jan H. Dybdahl.

På fire år har ekteparet redusert oppvarmingsutgiftene sine med minst 83.000 kroner, sannsynligvis er det snakk om  nærmere 90.000 kroner, ifølge Jan Helge. – Om syv-åtte år er trolig investeringen nedbetalt, sier Jan H. Dybdahl. En kuriositet er det at firmaet K. Lund leverte både det gamle anlegget i 1928, og det nye i 2015.

Forbud inntrer

Bergvarmeanlegget forsyner ikke bare husets radiatorer med god varme, det sørger også for rikelig tilgang på varmtvann. Og så kjennes det godt å ha være i forkant av et varslet lovforbud: Neste år er det nemlig forbudt å bruke fossil olje til oppvarming av bygninger.

Lønnsomt: Knut Olav Knudsen, forretningsutvikler i selskapet Boligenergi AS, tror mange tenker at et varmepumpeanlegg som henter energien fra bakken er en så stor investering at de kvier seg for å sette i gang.  Det er noe de bør revurdere, mener Knudsen.

– Å erstatte den fossile oljen med en bergvarmepumpe, er for et normalt hus helt selvfinansierende, sier Knut Olav Knudsen og utdyper:

– Om du låner pengene til investeringen, ca 300.000 kroner, vil den årlige utgiften inklusiv investeringen bli mindre enn utgiften til oljen.

Knudsen ber folk huske å sjekke referanser på rørleggere som eventuelt skal montere bergvarmeanlegg:

– Velg en rørleggerbedrift som har spesialisert seg og kan dokumentere at de har montert bergvarmeanlegg før. Riktig innstilling på anlegget betyr mye for hvor stor besparelsen kan bli. 

Deler erfaringer

Over en kaffe og påsmurt i stua på Byåsen, deler ekteparet Dybdahl mer enn gjerne sine erfaringer når det kommer til  bergvarmeinvesteringen.

Andre løsninger: – Vi kunne valgt en rimeligere løsning med luft-til-vann-varmepumpe, men da ville effekt-graden være avhengig av utetemperaturen. På kalde dager ville en slik varmepumpe være mindre effektiv, sier Jan Dybdahl.

–Hvor mye “prakk” var det med installeringen av  bergvarmeanlegget?

–Jeg må innrømme at jeg gruet meg til denne “operasjonen”, jeg fryktet at boringen ville gi ødeleggelser i hagen, sier Gullaug. Den frykten skulle vise seg å være ubegrunnet. – Etter installeringen var det knapt synlige skader i hagen. Vi er også kvitt lukt og søl av fyringsolje ved fylling av tanken, og oljerøyklukt fra pipa ved fyring. Og varmepumpa i fyrrommet gir ikke stort mer støy enn et fryseskap, påpeker Gullaug.

Enkel å betjene

–Hvor lang tid måtte dere klare dere uten oppvarmingskilde, mens dere skiftet fra oljefyr til bergvarme?

– Omstillingen tok 4-5 dager. Oppvarmingsbehovet løste vi med vifteovner og  fyring i peiser, og så ble det på enkelt vis satt inn en midlertidig varmtvannsbereder i et dusjhjørne, sier Jan.

– Hvor komplisert er det å betjene bergvarme-anlegget?

–Det er svært enkelt. Det eneste jeg strengt tatt trenger å gjøre, er en årlig rens av en liten lukket væskebeholder tilsluttet en innkapslet magnet som samler opp jernavleiringer fra radiatorer og røropplegg. I tillegg leser jeg av måleverdiene hver dag. Dette er unødvendig, jeg gjør det for hjernetrimmens skyld, sier Jan.

– Hvilke tanker har du gjort deg om hvordan regnestykket for oppvarming blir om for eksempel fem år?  – Det er ingenting som tyder på at strømprisen skal vesentlig ned i årene som kommer. Jo dyrere strøm, jo gunstigere er investeringen, sier Jan H. Dybdahl.